Da Marianne første nyttårsdag fortalte at hun i år har tenkt å lese alle bøkene til Haruki Murakami, slengte jeg meg med. Siden hun begynner med begynnelsen av forfatterskapet hans, har jeg ikke lest noen av de bøkene vi skal lese de tre første månedene. Norwegian Wood ble lånt som lydbok på biblioteket, og lyttet til når jeg var alene hjemme.
![]()
Toru Watanabe er 37 år, men når han hører den gamle Beatles-sangen "Norwegian wood" på flyplassen i Hamburg, husker han med en gang studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Watanabe er ingen aktivist; han går på forelesninger, leser romaner, jobber i en platebutikk og forelsker seg.
I februar vil Marianne ha oss med på å lese Dans, dans, dans og Sauejakten, de to aller første bøkene i forfatterens lange rekke av utgivelser.
Denne historien er ikke spesielt japansk, bortsett fra enkelte steds- og egennavn får en ikke noe inntrykk av Japan som land. Watanabe er i 20 års alderen i det meste av boken, og det er han og vennene hans vi blir kjent med. De er for gamle til at dette blir en oppvekstroman, og disse vennene har sine egne historier, som fortelles hver for seg. Handlingen er preget av tamt sexprat, som i mine øyne fungerer som et enkelt triks for å holde på leseren.
Nicolai Cleve Broch som leser, gjør dette på en glimrende måte. Han leser jevnt og raskt og uten for mye tonefall.
Det er en langsom roman dette her. Etter en liten introduksjon hvor vi får inntrykk av hvordan hovedpersonen har det i studietiden, flater det ut og historien følger i samme spor fremover time etter time. Vi møter Midori, Kamikaze, Nagasava og Naako, og får historiene til alle sammen. Hver historie kunne godt blitt en roman hvis den hadde fått litt mer kjøtt på beina, men i Norwegian wood virker det som forfatteren har samlet sammen en del idèer og brukt dem alle her.
Jeg sier det akkurat som det er, jeg syntes boken var kjedelig. Etter å ha lest både Kafka på stranden, 1Q84 og den siste Fargeløse Tsukuru... vet jeg hva forfatteren er god for, og ble litt skuffet over denne her.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2000/på norsk 2008
Lyttetid: 13 timer
Lest av: Nicolai Cleve Broch