Den stumme jenta av Hjorth & Rosenfeldt

Den fjerde boken i serien om Sebastian Bergman kom ut nå i januar. Jeg har lest de andre tre bøkene, og hadde høye forventninger. En uke med få utsikter til langles, gjorde at jeg utstyrte meg med både lydbok og papirbok.

Lydbokforlaget om boken:
Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Etterforskerne skjønner at det må ha vært et vitne til ugjerningen. 

Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen. Kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.


Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse…

Siden dette er den fjerde boken i en serie og jeg har lest de tre andre, kjenner jeg karakterene og skrivestilen godt. I disse bøkene er det mange innfallsvinkler men menneskene fra Rikskrim, inkludert Sebastian Bergman går igjen. Det alle bøkene har felles er en mordsak som skal løses, men den interne dynamikken i gruppen preger mye av handlingen. Det er mange forhold som blir startet, utviklet og avviklet, og vil du lese god, intelligent krim så anbefaler jeg gjerne denne serien. Husk å begynne på begynnelsen.


Det må bare sies med en gang, jeg liker ikke Sebastian. Han er slesk og beregnende, og irriterer vettet av meg. Hans person blir hver gang mer eller mindre involvert i etterforskningen, og han er en av hovedpersonene i den røde tråden som går gjennom hele serien. I Den stumme jenta, får vi i begynnelsen rekapitulert hendelsene som avsluttet forrige bok, noe som kan virke unødvendig for oss som har lest boken, men er en grei påminnelse.

Romanen starter med mordet, og vi blir kjent med det lokale politiet som håndterer saken. Det går ikke lang tid før Rikskrim må på banen, Både morderen og den lille jenta har sin egen stemme, og vekslingen mellom forteller og de kjappe replikkene gjør at spenningen holdes høy.
Jeg har ikke lyst å røpe mer av handlingen, for bestemmer du deg for å begynne på begynnelsen, så vil jeg ikke ødelegge noen overraskelser for deg, ved å røpe noe fra de personlige historiene.

Morderen ble avslørt en god stund før slutten, men det betydde ikke slutten på spenningen av den grunn. Jeg må innrømme at et par av hendelsene helt avslutningsvis var i overkant lite troverdig, men jeg lot irritasjonen fare, for jeg skjønte hvorfor forfatterne avsluttet på denne måten. Gjett om jeg gleder meg til neste bok i serien!?

Jeg både leste bok og hørte på lydbok denne gangen. Selv om jeg hadde boken, ble det vanskelig å ligge unna lydboken, for Ivar Nergaard er en av de beste innleserne, og det ble for fristende.