Av de seks bøkene som havnet på kortlisten til Bokbloggerprisen, var det bare Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi jeg ikke hadde lest. Hvorfor vet jeg ikke, for da jeg hørte "The life and death of Janis Joplin" bestemte jeg meg for å leser mer av denne forfatteren. Jeg greide ikke å vente til samlesingen i juli, så omtalen min kommer nok allerede nå.
![]()
Vinternoveller består av tre litt lengre noveller, som tar for seg hvor uforutsigbar hverdagen kan være og hvor vanskelig det av og til er å være menneske.
Boken lå på vent, men siden jeg kvidde meg litt for å starte den boken jeg skulle lese, så tok jeg en titt i Vinternoveller. Da var det gjort, den første novellen tok meg med storm, og jeg tror jeg gikk resten av den dagen med et litt lidende uttrykk i ansiktet.
Vi kan ikke hjelpe alle satte meg som sagt helt ut. Selv om jeg ikke har vært i samme situasjon, var det en setting som jeg godt kunne kjenne meg igjen i. Spesielt siden den unge moren var så pliktoppfyllende og bare hadde datterens ve og vel i tankene, var det så sårt når hun ikke strakk til. Kunne ønske deg var meg som sto i prøverommet og overhørte samtalen mellom henne og datteren.
Riktig Thomas er den andre novellen, og her møter vi Thomas og Live som ved en tilfeldighet har fått et barn sammen. Thomas har det vanskelig med seg selv, og selv om han er et godt menneske som gjør sitt beste for lille Leon, så strekker han ikke til. Han skal ha sin lille sønn på overnatting, men han må kjøpe en pute til ham før han kommer. Han møter en gammel kjent og går på pub, men i det vi tror at alt igjen skjærer seg for ham, er det medmenneskene rundt ham som penser ham inn på rett spor.
Søsken handler om tre barn som legger ut på en reise. Det er storesøster som har tatt seg av de mindre søsknene som bestemmer seg for å ta dem med seg, og gjemme seg i en hytte ute i huttaheiti. I løpet av reisen dit, får vi innblikk i hvordan hun har hatt det, og hvordan hun har vært den som passer på at alt fungerer i den lille familien. Moren og de tre fedrene hører vi bare perifert om, mens vi lærer å bli glad i den stakkars storesøsteren. Dette er en riktig vinterhistorie, hvor snøen og kulden nesten lykkes i å ødelegge alt sammen, før en vennlig sjel griper inn.
Vinternoveller er tre nydelige noveller, skrevet i et språk som er noe av det beste jeg har lest. Hun beskriver de forvirrede følelsene til hovedpersonene på en måte som gjør at jeg kan forstå hvordan "sånne" mennesker har det. Det er ikke alltid lett for resurssterke mennesker med kontroll på følelsene, å sette oss inn i hvordan andre mennesker kan ha det inni seg. For meg ble dette tre lysende eksempler på dette, og en påminner om at hjerterom og forståelse er veldig viktig.
Boken lå på vent, men siden jeg kvidde meg litt for å starte den boken jeg skulle lese, så tok jeg en titt i Vinternoveller. Da var det gjort, den første novellen tok meg med storm, og jeg tror jeg gikk resten av den dagen med et litt lidende uttrykk i ansiktet.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Sider: 128
Kilde: Biblioteket
Vi kan ikke hjelpe alle satte meg som sagt helt ut. Selv om jeg ikke har vært i samme situasjon, var det en setting som jeg godt kunne kjenne meg igjen i. Spesielt siden den unge moren var så pliktoppfyllende og bare hadde datterens ve og vel i tankene, var det så sårt når hun ikke strakk til. Kunne ønske deg var meg som sto i prøverommet og overhørte samtalen mellom henne og datteren.
Riktig Thomas er den andre novellen, og her møter vi Thomas og Live som ved en tilfeldighet har fått et barn sammen. Thomas har det vanskelig med seg selv, og selv om han er et godt menneske som gjør sitt beste for lille Leon, så strekker han ikke til. Han skal ha sin lille sønn på overnatting, men han må kjøpe en pute til ham før han kommer. Han møter en gammel kjent og går på pub, men i det vi tror at alt igjen skjærer seg for ham, er det medmenneskene rundt ham som penser ham inn på rett spor.
Søsken handler om tre barn som legger ut på en reise. Det er storesøster som har tatt seg av de mindre søsknene som bestemmer seg for å ta dem med seg, og gjemme seg i en hytte ute i huttaheiti. I løpet av reisen dit, får vi innblikk i hvordan hun har hatt det, og hvordan hun har vært den som passer på at alt fungerer i den lille familien. Moren og de tre fedrene hører vi bare perifert om, mens vi lærer å bli glad i den stakkars storesøsteren. Dette er en riktig vinterhistorie, hvor snøen og kulden nesten lykkes i å ødelegge alt sammen, før en vennlig sjel griper inn.
Vinternoveller er tre nydelige noveller, skrevet i et språk som er noe av det beste jeg har lest. Hun beskriver de forvirrede følelsene til hovedpersonene på en måte som gjør at jeg kan forstå hvordan "sånne" mennesker har det. Det er ikke alltid lett for resurssterke mennesker med kontroll på følelsene, å sette oss inn i hvordan andre mennesker kan ha det inni seg. For meg ble dette tre lysende eksempler på dette, og en påminner om at hjerterom og forståelse er veldig viktig.