Steinhimmelen er en roman som kom ut i 1999, men som de har valgt å gi ut på nytt ettersom bøkene hennes fra Kivik har blitt så populære. Handlingen er lagt til Kivik, liksom de andre bøkene, men den skiller seg ut som en tanke mer melankolsk enn de andre.
”Om man elsker i gangen utenfor Kongegraven ved fullmåne, løfter
steinene seg og danner en steinhimmel. Da vil kjærligheten vare evig.”
Sagn fra Kivik
![]()
Forlaget om boken:
Kivik er kunstnernes og eplehagenes by. Klimaet er mildt og godt, strendene hvite og havet bølger blågrønt. Det er der Erna bor. Hun er 34 år, ukysset og bor fortsatt hjemme på foreldrenes gård. Erna er sjenert og stille og blir holdt stramt i tøylene av sin far. Det er ikke ofte hun får gjøre som hun vil, og hun har nesten gitt opp drømmen om et eget liv. Men så finner hun et mystisk kjærlighetsbrev i en bok som hun kjøpte på auksjon.
Deretter dukker det opp enda et brev. Det er den nyinnflyttede kunstneren Börje som finner det, og kjærlighetsbrevene fører ham og Erna sammen. De prøver å finne ut hva som skjedde med de elskende, og noe skjørt og vakkert vokser frem.
Siden forlaget så greit har referert det meste som skjer, så nøyer jeg meg med å si noen få ord om hva jeg synes om den. Jeg har lest 4-5 bøker av forfatteren, og etter Potensgiverne har nok begeistringen sunket sakte men sikkert. Det meste gjentas fra bok til bok, både stemningen, spenningen, karakteroppbyggingen og slutten går liksom igjen, selv om handlingstrådene er forskjellige.
Dette er en ultra feelgood-bok for den eldre garde. Selv om hovedpersonen i Steinhimmelen er et ungt menneske, så var det ingenting ungdommelig over settingen.
Liker du måten hun skriver på, så kommer du nok til å fryde deg over denne boken, men liker du at feelgood-bøkene du leser har en snert, så vil jeg påstå at den mangler her. Kanskje det var det at jeg ikke greide å identifisere meg med verken hovedpersonen eller noen av de andre karakterene i romanen.
Boken er utgitt på nytt av Silke forlag i år - takk for leseeksemplaret!
”Om man elsker i gangen utenfor Kongegraven ved fullmåne, løfter
steinene seg og danner en steinhimmel. Da vil kjærligheten vare evig.”
Sagn fra Kivik
Kivik er kunstnernes og eplehagenes by. Klimaet er mildt og godt, strendene hvite og havet bølger blågrønt. Det er der Erna bor. Hun er 34 år, ukysset og bor fortsatt hjemme på foreldrenes gård. Erna er sjenert og stille og blir holdt stramt i tøylene av sin far. Det er ikke ofte hun får gjøre som hun vil, og hun har nesten gitt opp drømmen om et eget liv. Men så finner hun et mystisk kjærlighetsbrev i en bok som hun kjøpte på auksjon.
Deretter dukker det opp enda et brev. Det er den nyinnflyttede kunstneren Börje som finner det, og kjærlighetsbrevene fører ham og Erna sammen. De prøver å finne ut hva som skjedde med de elskende, og noe skjørt og vakkert vokser frem.
Siden forlaget så greit har referert det meste som skjer, så nøyer jeg meg med å si noen få ord om hva jeg synes om den. Jeg har lest 4-5 bøker av forfatteren, og etter Potensgiverne har nok begeistringen sunket sakte men sikkert. Det meste gjentas fra bok til bok, både stemningen, spenningen, karakteroppbyggingen og slutten går liksom igjen, selv om handlingstrådene er forskjellige.
Dette er en ultra feelgood-bok for den eldre garde. Selv om hovedpersonen i Steinhimmelen er et ungt menneske, så var det ingenting ungdommelig over settingen.
Liker du måten hun skriver på, så kommer du nok til å fryde deg over denne boken, men liker du at feelgood-bøkene du leser har en snert, så vil jeg påstå at den mangler her. Kanskje det var det at jeg ikke greide å identifisere meg med verken hovedpersonen eller noen av de andre karakterene i romanen.
Boken er utgitt på nytt av Silke forlag i år - takk for leseeksemplaret!