En smakebit fra Et utrolig sammentreff av Gavin Extence

Gavin Extence er engelsk og har doktorgrad i filmstudier. Et utrolig sammentreff er hans debutroman, som han har høstet gode kritikker for. Når jeg nærmer meg morsomme bøker stiger skepsisen min noen hakk, men så viste det seg at boken var uventet alvorlig, innsiktsfull og briljant, alt på en gang.

De første femti sidene skrev jeg notater, men derfra og ut ga jeg bare gass. Når jeg i ettertid så på notatene fra starten av boken måtte jeg flire av det jeg hang meg opp i.

Det begynner med at et navnløst "jeg" blir tatt i tollen i Dover på vei tilbake til England. Der er mye dialog direkte til leseren og jeg har skrevet aspergers og begrenset med spørsmålstegn bak.
Vi får så vite at gutten det handler om heter Alex eller Alexander Morgan Woods. Han er 17 år og er et helt spesielt menneske, både med den forhistorien han allerede har og med tanke på personligheten hans.
Etter innledningen går vi tilbake ca. 10 år og tar del i alt som ligger foran hendelsene som boken begynner og slutter med. Jeg selv hadde en herlig leseopplevelse, og tenker at noe av grunnen til det, var at jeg ikke viste hva som lå foran meg, derfor vil jeg ikke røpe mer av den faktiske handlingen.

Et utrolig sammentreff er en velskrevet og optimistisk roman som engasjerte meg voldsomt. Jeg hadde kommet et godt stykke ut i romanen før det gikk opp for meg hva den egentlig handlet om, men underveis var vi innom mange tema som alle fenget meg. Jeg kunne nevnt i fleng, men nøyer meg med en liten smakebit fra teksten:

Omtrent halvveis gjennom boken trodde jeg at jeg sannsynligvis forsto hva satire var. Jeg trodde det var når du snakket om viktige ting på en slags fordekt morsom måte. Men i stedet for å tåkelegge det viktige, fikk satire det til å virke klarere på en måte - renere og lettere å forstå. Så, for eksempel, i Sirenene på Titan, har alle soldatene i marshæren små radioantenner implantert i hodet, slik at generalene kan kontrollere tankene deres og gi dem kommandoer fra veldig langt unna. Da jeg returnerte boken påfølgende lørdag, spurte jeg Mr. Peterson om jeg hadde rett når jeg trodde dette var et eksempel på satire. 

En sommerlig hilsen fra en lykkelig leser i Bergen

Romanen har en formidabel evne til å dra leseren fra skanse til skanse. Jeg koste meg med de forskjellige temaene som ble brakt på banen, selv om ikke alle var like "koselige". Karakteroppbyggingen var perfekt, jeg ble utrolig glad i Alex og frydet meg over å være tilstede når han og Mr. Peterson ble venner. Språkføringen er av det lette slaget, men det mangler ikke på eselører etter jeg var ferdig med boken, så der er mange flotte ting jeg kunne referert. Kanskje du har lest noe av Kurt Vonnegut, forfatteren som har en fremtredende plass i historien?

Tema er, som jeg kom inn på i begynnelsen, ganske alvorlig, men romanen er bygget opp på en sånn måte at det blir fornøyelig lesning allikevel. Betraktningene  Alex gjør seg, vitner om at forfatteren har et menneskelig vidsyn og en bred allmennkunnskap, noe som gjerne resulterer i gode romaner.

Egentlig er jeg ikke så begeistret for utrolige sammentreff, men dette utrolige sammentreffet var det virkelig verdt å bruke tid på, jeg anbefaler boken på det varmeste!!


Hvis du vil ha flere smakebiter gjør du lurt i å ta turen innom bloggen Flukten fra virkeligheten i dag, der finner du masse flotte litterære tips. Ønsker deg en herlig søndag, enten du skal lese eller nyte solen ute.