Hilde K. Kvalvaag var et nytt hyggelig bekjentskap for meg, selv om hun har skrevet en roman før i tillegg til ungdomsromaner og litt av hvert annet. Jeg hadde stor glede av
Lev vel, alle og anbefaler den gjerne videre.
![]()
Fra bakpå boken:
Motvillig blir den seksten år gamle Knut med mora Gunhild til Canada. Dei skal følgje fotspora til oldefaren som forlét familen og seks born i Noreg for aldri å kome tilbake. Knut har droppa ut av skulen etter ein alvorleg valdsepisode og mora håper at turen skal bli eit vendepunkt. Ho har sjølv sine grunnar for å ønskje seg vekk.
Reisa fører dei ut i den canadiske villmarka, der ingenting blir som dei hadde trudd.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2015
Sider: 287
Kilde: Leseeks
Denne romanen er bygget opp på en sånn måte at det skjulte avdekkes etterhvert. Når Gunhild og Knut reiser fra Norge til Canada, vet vi ikke annet enn at de skal finne ut litt mer om den forsvunne oldefaren. Men, det er flere grunner til at de reiser, og både mor og sønn har opplevd ting som de så vidt har lagt bak seg, og som de har tilgode å snakke om.
Forholdet mellom mor og sønn er ikke særlig bra. Gunhild gjør alt hun kan for å få Knut i tale, og gjøre dette til en hyggelig tur, men han er kald og uberegnelig og vanskelig å bli klok på. Vi øyner en skuffelse og en stor sorg i guttens liv, som gjør det lettere å forstå hvorfor mor tillater at han oppfører seg sånn som han gjør.
Turen til Canada byr på dramatikk ved flere anledninger. Det ble aldri kjedelig å lese, for måten handlingen er bygget opp på gjorde at det var få dødpunkter. Språket var lekende lett, og stilen er gåtefull på en måte som gjør det enkelt å følge handlingen. Leseren trenger ikke tolke og forholde seg til en masse ukjent på veien, men allikevel er her nok substans til at nysgjerrigheten holdes ved like gjennom hele boken.
Natta kjem mot land som eit luftskip på himmelen. Først sakte, så plutseleg fell mørket over dei.
Det jeg likte veldig godt med denne romanen var de mange flotte stemningsbildene. Her er det mye storslått natur, med både bjørn, ulv og mektige ørner. De sitter ute rundt et bål om kvelden og spiller gitar, og alt er lutter idyll. Samtidig får vi vind og vær og ikke minst gnagsår, dramatikk er det aldri mangel på. Romanen anbefales på det varmeste!
Andre bloggomtaler: Aina Basso - Bokogmalebloggen - noen flere?
Lev vel, alle og anbefaler den gjerne videre.
Motvillig blir den seksten år gamle Knut med mora Gunhild til Canada. Dei skal følgje fotspora til oldefaren som forlét familen og seks born i Noreg for aldri å kome tilbake. Knut har droppa ut av skulen etter ein alvorleg valdsepisode og mora håper at turen skal bli eit vendepunkt. Ho har sjølv sine grunnar for å ønskje seg vekk.
Reisa fører dei ut i den canadiske villmarka, der ingenting blir som dei hadde trudd.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2015
Sider: 287
Kilde: Leseeks
Denne romanen er bygget opp på en sånn måte at det skjulte avdekkes etterhvert. Når Gunhild og Knut reiser fra Norge til Canada, vet vi ikke annet enn at de skal finne ut litt mer om den forsvunne oldefaren. Men, det er flere grunner til at de reiser, og både mor og sønn har opplevd ting som de så vidt har lagt bak seg, og som de har tilgode å snakke om.
Forholdet mellom mor og sønn er ikke særlig bra. Gunhild gjør alt hun kan for å få Knut i tale, og gjøre dette til en hyggelig tur, men han er kald og uberegnelig og vanskelig å bli klok på. Vi øyner en skuffelse og en stor sorg i guttens liv, som gjør det lettere å forstå hvorfor mor tillater at han oppfører seg sånn som han gjør.
Turen til Canada byr på dramatikk ved flere anledninger. Det ble aldri kjedelig å lese, for måten handlingen er bygget opp på gjorde at det var få dødpunkter. Språket var lekende lett, og stilen er gåtefull på en måte som gjør det enkelt å følge handlingen. Leseren trenger ikke tolke og forholde seg til en masse ukjent på veien, men allikevel er her nok substans til at nysgjerrigheten holdes ved like gjennom hele boken.
Natta kjem mot land som eit luftskip på himmelen. Først sakte, så plutseleg fell mørket over dei.
Det jeg likte veldig godt med denne romanen var de mange flotte stemningsbildene. Her er det mye storslått natur, med både bjørn, ulv og mektige ørner. De sitter ute rundt et bål om kvelden og spiller gitar, og alt er lutter idyll. Samtidig får vi vind og vær og ikke minst gnagsår, dramatikk er det aldri mangel på. Romanen anbefales på det varmeste!
Andre bloggomtaler: Aina Basso - Bokogmalebloggen - noen flere?