Simon og stjernene, eller The Shock of the Fall som den heter på originalspråket, er Nathan Filer sin debutroman. Han er utdannet psykiatrisk sykepleier men opptrer også som performance poet i UK, en "yrkestittel" jeg ikke har hørt om før. Når tårene kom mot slutten av boken gikk jeg opp fra terningkast fem til seks. Les den, du vil ikke angre!
![]()
Da jeg halvveis ut i boken googlet forfatteren, falt mye på plass. Jeg liker å lese debutromaner, og tenker sjelden at forfatteren må "øve" litt mer, men da jeg leste denne boken var jeg så imponert at jeg ville søke opp bibliografien hans. Overraskelsen var stor da jeg fant ut at dette er hans første bok.
I Simon og stjernene er Simon bare en person vi hører litt om. Det meste som sies om Simon sies liksom ikke, men det er lillebroren som forteller om seg selv og sitt liv, og på denne måten blir vi kjent også med Simon.
Romanen er skrevet i en litt gåtefull stil, og man får ikke ting tydelig beskrevet. Noe sies direkte, men de fleste mellommenneskelige relasjonene kommer frem mellom linjene, so to speak.
I nåtid er hovedpersonen 19 år, men mye av historien har sitt utspring i hendelser 10 år tidligere. Denne romanen er ikke utpreget kronologisk, men den gåtefulle stilen og det poetiske språket passer godt til måten historien presenteres på.
Dette er ikke en bok som handler om død eller sorg, ei heller om å leve med psykiske lidelser. Det er heller ikke en oppvekstroman, selv om Matthew vokser opp i boken. Begivenhetene er så nennsomt flettet sammen, at det er vanskelig å sette historien i bås. Kanskje leserens egen bagasje og interesser gjør leseopplevelsen unik for hver enkelt?
Nå skal det sies at når vi passerer halvveis i boken og Matthew blir innlagt på psykiatrisk sykehus, da blir handlingen speilet i lys av dette. Allikevel er det Matthews savn og anger som styrer tankesettet hans, og dermed også betraktningene han gjør seg. Diagnosen blir ikke stilt før mot slutten. Det er ikke det at han ikke fikk en diagnose før da, men det er ikke her fokus ligger, og det tydeliggjøres ikke nevneverdig.
Denne romanen har mange herlige øyeblikk. Det er Matthew selv som forteller og delvis skriver sin egen livshistorie. Siden handlingen ikke refererer de pårørendes eller behandlernes tanker og følelser, men kun tar for seg hvordan Matthew har det, blir det ikke en "sykehusroman", men en dypt menneskelig skildring av et barns vanskelige oppvekst i lys av grusomme hendelser i barndommen.
Jeg likte Simon og stjerne veldig godt, og håper inderlig at Nathan Filer fortsette å skrive romaner, for jeg vil gjerne lese mer av ham.
I Simon og stjernene er Simon bare en person vi hører litt om. Det meste som sies om Simon sies liksom ikke, men det er lillebroren som forteller om seg selv og sitt liv, og på denne måten blir vi kjent også med Simon.
Romanen er skrevet i en litt gåtefull stil, og man får ikke ting tydelig beskrevet. Noe sies direkte, men de fleste mellommenneskelige relasjonene kommer frem mellom linjene, so to speak.
I nåtid er hovedpersonen 19 år, men mye av historien har sitt utspring i hendelser 10 år tidligere. Denne romanen er ikke utpreget kronologisk, men den gåtefulle stilen og det poetiske språket passer godt til måten historien presenteres på.
Dette er ikke en bok som handler om død eller sorg, ei heller om å leve med psykiske lidelser. Det er heller ikke en oppvekstroman, selv om Matthew vokser opp i boken. Begivenhetene er så nennsomt flettet sammen, at det er vanskelig å sette historien i bås. Kanskje leserens egen bagasje og interesser gjør leseopplevelsen unik for hver enkelt?
Nå skal det sies at når vi passerer halvveis i boken og Matthew blir innlagt på psykiatrisk sykehus, da blir handlingen speilet i lys av dette. Allikevel er det Matthews savn og anger som styrer tankesettet hans, og dermed også betraktningene han gjør seg. Diagnosen blir ikke stilt før mot slutten. Det er ikke det at han ikke fikk en diagnose før da, men det er ikke her fokus ligger, og det tydeliggjøres ikke nevneverdig.
Denne romanen har mange herlige øyeblikk. Det er Matthew selv som forteller og delvis skriver sin egen livshistorie. Siden handlingen ikke refererer de pårørendes eller behandlernes tanker og følelser, men kun tar for seg hvordan Matthew har det, blir det ikke en "sykehusroman", men en dypt menneskelig skildring av et barns vanskelige oppvekst i lys av grusomme hendelser i barndommen.
Jeg likte Simon og stjerne veldig godt, og håper inderlig at Nathan Filer fortsette å skrive romaner, for jeg vil gjerne lese mer av ham.
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2013/på norsk 2016
Sider: 296
Kilde: Leseeksemplar