Forfatteren har i mer enn 20 år arbeidet innen psykisk helsevern. Er du interessert i å få en innsikt i de menneskelige relasjonene i konsentrasjonsleirene og kanskje også liker sjakk, da er dette romanen for deg!
![]()
Forlaget om boken:
SS-offiser Paul Meissner ankommer Auschwitz fra Østfronten, skadet og kun i stand til å utføre administrative oppgaver. Han får i oppdrag å forbedre moralen og etablerer derfor en sjakk-klubb, hvor offiserene kan inngå veddemål om resultatene. Imidlertid får Meissner nyss om at det spilles sjakk også blant fangene, og at det skal befinne seg en «uslåelig» jødisk urmaker i leiren. Han undersøker om det er hold i ryktene, men det han setter i gang, skal forfølge ham til hans død.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2015/på norsk 2016
Sider: 390
Kilde: Leseeksemplar
Tittelen på romanen fremhever Emil Clèment, urmaker og sjakkspiller, mens forlagets introduksjon til handlingen kun navngir SS-offiser Paul Meissner. Dette indikerer på en talende måte hvordan handlingen er bygget opp, for dette handler ikke bare om hvor fælt jødene hadde det i utrydningsleirene.
For meg ble det litt "heavy"å plutselig skulle forstå nazistene. Lesingen tvang meg til å prøve å skjønne hvordan enkeltmennesker kunne få seg til å gjøre det de gjorde i Auschwitz. Sjenerøsiteten oser ikke akkurat fra meg når jeg leser, men etterhvert blir også mitt bilde mer nyansert.
Romanen er klassisk oppdelt med hendelsesforløp på to tidspunkt, som skilles med 18 år. Vekslingen skjer hyppig, og begge hovedpersonene er med hele tiden. Den tidligste historien hopper litt i tid og sted så leseren skal få et så tydelig bilde som mulig av historien.
Vi blir kjent med den franske jøden Emil Clèment som stiller i en sjakkturnering for Israel. I første runde skal han møte Wilhelm Schweninger, en tidligere nazist som jobbet i propagandaministeriet. Dette møtet finner sted i Amsterdam i 1962, og det er i denne settingen leseren blir budt på forklaringer for hvorfor enkelte tyskere oppførte seg som udyr.
I mai 1944 er vi i Konzentrationslager Auschwitz - III, Monowitz. Vi får innblikk i hvordan nazistene bygget opp konsentrasjonsleirene med å få allerede domfelte forbrytere til å gjøre grovarbeidet. Utvalgte fanger var ledere i innkvarteringsbrakkene og andre ledet arbeidslagene. De nøt godt at privilegier, men de måtte, bokstavelig talt, gå over lik for å beholde dem.
Temaet for romanen er et det er skrevet mange bøker om, men det interesserer meg så jeg leste gjerne en til. Når det er sagt, det er første gang jeg har lest en bok med dette tema uten klump i halsen og uten å måtte tørke en eneste tåre, selv om urettferdighetene som blir skildret er ekte nok.
Etter et hissig første møte i Amsterdam under sjakkturneringen i 1962, mellom Emil Clèment og Wilhelm Schweninger blir de nær sagt perlevenner og fortrolige. Sammen med den dødssyke Paul Meissner går de gjennom deres felles historie fra Auschwitz. Siste halvdel av boken får vi det inn med teskje, først hendelsene i nåtid deretter når de tre herrene snakker om dem i ettertid. Sånt kjeder meg, og jeg må innrømme at jeg brukte lang tid på å komme gjennom boken siden den rett og slett ikke berørte meg i det hele tatt.
Enkelte moralske dilemma som blir presentert for leseren kunne en jo dvele ved. Hva er viktigst, tilgivelse eller anger? Og, hva kan en få seg selv til å gjøre for å redde livet, eller livet til andre?
Ønsker du deg en roman fra krigens redsler som ikke tar nattesøvnen fra deg, så er denne boken midt i blinken for deg.
SS-offiser Paul Meissner ankommer Auschwitz fra Østfronten, skadet og kun i stand til å utføre administrative oppgaver. Han får i oppdrag å forbedre moralen og etablerer derfor en sjakk-klubb, hvor offiserene kan inngå veddemål om resultatene. Imidlertid får Meissner nyss om at det spilles sjakk også blant fangene, og at det skal befinne seg en «uslåelig» jødisk urmaker i leiren. Han undersøker om det er hold i ryktene, men det han setter i gang, skal forfølge ham til hans død.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2015/på norsk 2016
Sider: 390
Kilde: Leseeksemplar
Tittelen på romanen fremhever Emil Clèment, urmaker og sjakkspiller, mens forlagets introduksjon til handlingen kun navngir SS-offiser Paul Meissner. Dette indikerer på en talende måte hvordan handlingen er bygget opp, for dette handler ikke bare om hvor fælt jødene hadde det i utrydningsleirene.
For meg ble det litt "heavy"å plutselig skulle forstå nazistene. Lesingen tvang meg til å prøve å skjønne hvordan enkeltmennesker kunne få seg til å gjøre det de gjorde i Auschwitz. Sjenerøsiteten oser ikke akkurat fra meg når jeg leser, men etterhvert blir også mitt bilde mer nyansert.
Romanen er klassisk oppdelt med hendelsesforløp på to tidspunkt, som skilles med 18 år. Vekslingen skjer hyppig, og begge hovedpersonene er med hele tiden. Den tidligste historien hopper litt i tid og sted så leseren skal få et så tydelig bilde som mulig av historien.
Vi blir kjent med den franske jøden Emil Clèment som stiller i en sjakkturnering for Israel. I første runde skal han møte Wilhelm Schweninger, en tidligere nazist som jobbet i propagandaministeriet. Dette møtet finner sted i Amsterdam i 1962, og det er i denne settingen leseren blir budt på forklaringer for hvorfor enkelte tyskere oppførte seg som udyr.
I mai 1944 er vi i Konzentrationslager Auschwitz - III, Monowitz. Vi får innblikk i hvordan nazistene bygget opp konsentrasjonsleirene med å få allerede domfelte forbrytere til å gjøre grovarbeidet. Utvalgte fanger var ledere i innkvarteringsbrakkene og andre ledet arbeidslagene. De nøt godt at privilegier, men de måtte, bokstavelig talt, gå over lik for å beholde dem.
Temaet for romanen er et det er skrevet mange bøker om, men det interesserer meg så jeg leste gjerne en til. Når det er sagt, det er første gang jeg har lest en bok med dette tema uten klump i halsen og uten å måtte tørke en eneste tåre, selv om urettferdighetene som blir skildret er ekte nok.
Etter et hissig første møte i Amsterdam under sjakkturneringen i 1962, mellom Emil Clèment og Wilhelm Schweninger blir de nær sagt perlevenner og fortrolige. Sammen med den dødssyke Paul Meissner går de gjennom deres felles historie fra Auschwitz. Siste halvdel av boken får vi det inn med teskje, først hendelsene i nåtid deretter når de tre herrene snakker om dem i ettertid. Sånt kjeder meg, og jeg må innrømme at jeg brukte lang tid på å komme gjennom boken siden den rett og slett ikke berørte meg i det hele tatt.
Enkelte moralske dilemma som blir presentert for leseren kunne en jo dvele ved. Hva er viktigst, tilgivelse eller anger? Og, hva kan en få seg selv til å gjøre for å redde livet, eller livet til andre?
Ønsker du deg en roman fra krigens redsler som ikke tar nattesøvnen fra deg, så er denne boken midt i blinken for deg.