Endelig en ny utgivelse fra stjerneforfatteren John Hart! Jeg har lest de tre andre bøkene hans Det siste barnet, Ved elven og Brødrene fra Iron House, og vil påstå jeg er en stor fan. Syndenes forlatelse er velskrevet med Harts karakteristiske gode språk, men litt annerledes enn de andre romanene hans.
![]()
Fra bakpå boken:
Elizabeth Black er en omstridt helt, politikvinnen som egenhendig reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale kidnappere. Men hun er også en kvinne med en fortid og en hemmelighet. Og hun er ikke den eneste.
Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter utenfor murene er en fjortenåring som venter på ham med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem – han erkjenner snart at livet var tryggere i fengsel. Og mens de alle på hver sin måte søker syndenes forlatelse, blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.
John Hart er en fantastisk historieforteller, og med Syndenes forlatelse gir han oss en mangefaset diamant. Handlingen foregår i nåtid, med hyppige tilbakeblikk til arrestasjonen av Adrian Wall, og enda litt lenger tilbake til da han og Lis møtte hverandre for første gang.
Det er to forskjellige kriminelle handlinger som belyses i denne thrilleren, og selv om det foregår på samme tid og med de samme menneskene, har de egentlig ikke noe med hverandre å gjøre.
Svik, frykt og urettferdighet er tre stikkord som beskriver handlingen, og for å ikke røpe noe som kan ødelegge spenningen for deg, vil jeg ikke si mer om hva som skjer. Du må tåle inngående beskrivelser av tortur for å ha glede av boken, til dels blir det så mye av dette at troverdigheten får seg en knekk.
Jeg var ikke kommet langt i lesingen før min første mistanke om mulig gjerningsmann meldte seg. Dessverre viste det seg at jeg hadde rett, noe som ble bekreftet ganske langt fra slutten, så spenningen ligger egentlig ikke i hvem, hvorfor og hvordan. Når den i tillegg har en ganske så happy ending så burde det trekke mer ned på terningkastet enn det det gjør.
Karakteroppbygging og måten Hart skriver på gjør at jeg, til tross for en del innvendinger, gir thrilleren fire prikker på terningen, for boken holdt meg ganske så fengslet gjennom alle de 555 sidene. De onde er bare ond og de gode er bare god, men karakterene er langt i fra endimensjonale. Det er noe hudløst over ofrene, som er mange i denne historien, og forfatteren skriver veldig overbevisende om følelseslivet til Gideon, Channing, Elizabeth og Adrian. Krimplottene er tydelige og lett å følge med på, men action nivået er høyt, noe som er med på å gjøre boken til en bladvender av dimensjoner. Men.... dette er langt i fra John Hart på sitt beste.
Elizabeth Black er en omstridt helt, politikvinnen som egenhendig reddet en ung jente fra en låst kjeller og drepte to brutale kidnappere. Men hun er også en kvinne med en fortid og en hemmelighet. Og hun er ikke den eneste.
Politimannen Adrian Wall blir endelig løslatt etter tretten års fengsling og mishandling for et drap han kanskje ikke har begått. Den første han møter utenfor murene er en fjortenåring som venter på ham med en revolver for å hevne drapet på sin mor. Men gutten er Adrians minste problem – han erkjenner snart at livet var tryggere i fengsel. Og mens de alle på hver sin måte søker syndenes forlatelse, blir et lik svøpt i mykt lin oppdaget på alteret i en forlatt kirke dypt inne i skogen.
John Hart er en fantastisk historieforteller, og med Syndenes forlatelse gir han oss en mangefaset diamant. Handlingen foregår i nåtid, med hyppige tilbakeblikk til arrestasjonen av Adrian Wall, og enda litt lenger tilbake til da han og Lis møtte hverandre for første gang.
Det er to forskjellige kriminelle handlinger som belyses i denne thrilleren, og selv om det foregår på samme tid og med de samme menneskene, har de egentlig ikke noe med hverandre å gjøre.
Svik, frykt og urettferdighet er tre stikkord som beskriver handlingen, og for å ikke røpe noe som kan ødelegge spenningen for deg, vil jeg ikke si mer om hva som skjer. Du må tåle inngående beskrivelser av tortur for å ha glede av boken, til dels blir det så mye av dette at troverdigheten får seg en knekk.
Jeg var ikke kommet langt i lesingen før min første mistanke om mulig gjerningsmann meldte seg. Dessverre viste det seg at jeg hadde rett, noe som ble bekreftet ganske langt fra slutten, så spenningen ligger egentlig ikke i hvem, hvorfor og hvordan. Når den i tillegg har en ganske så happy ending så burde det trekke mer ned på terningkastet enn det det gjør.
Karakteroppbygging og måten Hart skriver på gjør at jeg, til tross for en del innvendinger, gir thrilleren fire prikker på terningen, for boken holdt meg ganske så fengslet gjennom alle de 555 sidene. De onde er bare ond og de gode er bare god, men karakterene er langt i fra endimensjonale. Det er noe hudløst over ofrene, som er mange i denne historien, og forfatteren skriver veldig overbevisende om følelseslivet til Gideon, Channing, Elizabeth og Adrian. Krimplottene er tydelige og lett å følge med på, men action nivået er høyt, noe som er med på å gjøre boken til en bladvender av dimensjoner. Men.... dette er langt i fra John Hart på sitt beste.
Andre som har skrevet om boken: Readallaboutit og Artemisia
Forlag: Font
Utgis: september 2016
Sider: 555
Kilde: Leseeksemplar