Undertittelen "Hemmeligheter og skandaler i London i 1840-årene" gir meg vann i munnen, men fallhøyden er stor med sånne bøker, så det var med skrekkblandet fryd jeg satte i gang å lese.
![]()
Fra bakpå boken:
Bare et steinkast fra Buckingham Palace, innenfor de lukkete dørene til noen av Londons mest storslåtte hjem, herjer intriger og skandaler.
Belgravia begynner med et ball i Brussel kvelden før slaget ved Waterloo, og så forflytter vi oss til London i 1840-årene. Vi følger to familier i en tid med store sosiale omveltninger. Familien Trenchard representerer de nye pengene, mens familien Brockenhurst tilhører den tradisjonelle overklassen. Innenfor denne historiske – og arkitektoniske – rammen utspiller det seg en gripende, spennende og intens historie med alle de elementene man kan ønske seg i en underholdningsroman: kjærlighet, svik, renkespill, gambling, sjalusi og lidenskap. Vi blir kjent med enkeltskjebner både upstairs og downstairs, samtidig som vi får et fascinerende innblikk i Londons byutvikling og historie.
Det føles nesten litt snuskete å skulle røpe at en har tilbrakt helgen med nesen i en "sånn" bok. Jeg hopper i det og innrømmer uten blygsel at romanen fenget, til tross for det kraftige preget av klisjè, for dette har vi lest og ikke minst sett før. Sammenligningen med tv-serien Downton Abbey er helt på sin plass, for her snakker vi herskap og tjenere, nye og gamle penger og status og ære.
Historien er velskrevet til tusen, og forfatteren bruker et språk som passer perfekt til tiden fortellingen er lagt til. Karakterene får litt lite kjøtt på beina, så til tross for at jeg leste boken på et par dager og derfor hadde lange leseøkter, måtte jeg ofte minne meg selv på hvem som var hvem.
Den innledende historien røper for leseren det ferdige bildet, så spenningen ligger ikke her. Intrigene er mange både blant tjenere som vil sikre seg en ekstra slant ved å sladre på herskapet sitt, og blant aristokratiet som frykter for tap av ære, arv og posisjon.
Beskrivelsene av et London hvor slummen fremdeles preger store deler av byen er spennende å høre om, og Julian Fellowes viser med sine mange detaljer rundt byutviklingen at han kjenner byens historie godt. Dette er kjekt for en London-elsker som meg.
Bare et steinkast fra Buckingham Palace, innenfor de lukkete dørene til noen av Londons mest storslåtte hjem, herjer intriger og skandaler.
Belgravia begynner med et ball i Brussel kvelden før slaget ved Waterloo, og så forflytter vi oss til London i 1840-årene. Vi følger to familier i en tid med store sosiale omveltninger. Familien Trenchard representerer de nye pengene, mens familien Brockenhurst tilhører den tradisjonelle overklassen. Innenfor denne historiske – og arkitektoniske – rammen utspiller det seg en gripende, spennende og intens historie med alle de elementene man kan ønske seg i en underholdningsroman: kjærlighet, svik, renkespill, gambling, sjalusi og lidenskap. Vi blir kjent med enkeltskjebner både upstairs og downstairs, samtidig som vi får et fascinerende innblikk i Londons byutvikling og historie.
Det føles nesten litt snuskete å skulle røpe at en har tilbrakt helgen med nesen i en "sånn" bok. Jeg hopper i det og innrømmer uten blygsel at romanen fenget, til tross for det kraftige preget av klisjè, for dette har vi lest og ikke minst sett før. Sammenligningen med tv-serien Downton Abbey er helt på sin plass, for her snakker vi herskap og tjenere, nye og gamle penger og status og ære.
Historien er velskrevet til tusen, og forfatteren bruker et språk som passer perfekt til tiden fortellingen er lagt til. Karakterene får litt lite kjøtt på beina, så til tross for at jeg leste boken på et par dager og derfor hadde lange leseøkter, måtte jeg ofte minne meg selv på hvem som var hvem.
Den innledende historien røper for leseren det ferdige bildet, så spenningen ligger ikke her. Intrigene er mange både blant tjenere som vil sikre seg en ekstra slant ved å sladre på herskapet sitt, og blant aristokratiet som frykter for tap av ære, arv og posisjon.
Beskrivelsene av et London hvor slummen fremdeles preger store deler av byen er spennende å høre om, og Julian Fellowes viser med sine mange detaljer rundt byutviklingen at han kjenner byens historie godt. Dette er kjekt for en London-elsker som meg.
Liker du Downton Abbey så kommer du garantert til å elske denne romanen!
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 433
Kilde: Leseeks