Quantcast
Channel: Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur
Viewing all 2782 articles
Browse latest View live

Beskytteren av Harlan Coben - første bok i ny serie for barn/ungdom

$
0
0
Tidligere har jeg lest Harlan Coben`s serie for voksne om sportsagenten Myron Bolitar, som stadig vekk vikler seg inn i mysterier som må løses. I år kom den første boken i hans nye serie for ungdom på norsk.

Mickey har vært nødt til å flytte til onkelen etter at faren hans døde i en trafikkulykke og moren ble plassert på rehab. Han har også måttet begynne på ny skole, med alt det innebærer. Livet kan egentlig ikke bli stort verre. Tror han.
Men det kan det... Mickey får både nye venner og uvenner på skolen, men ikke minst får han en kjæreste, Ashley. Og så forsvinner hun, sporløst. Sammen med sine litt underlige venner Spoon og Ema begir Mickey seg ut på en desperat jakt etter henne. Sporene leder til The Bat Lady som bor i et spøkelsesaktig hus, men også til en skitten underverden. Ashley er ikke den hun utga seg for å være, og det var tydeligvis heller ikke faren til Mickey. Det Mickey oppdager, er større enn han noen gang kunne forestille seg. Mickey Bolitar er villig til å gå svært langt for å beskytte dem han er glad i. Men hva skal han gjøre når han ikke vet hvem eller hva han skal beskytte dem fra?

Denne boken var bygget opp på samme profesjonelle måte som voksenbøkene.
I begynnelsen blir vi kjent med 15 år gamle Mickey og forholdet rundt foreldrene og onkelen, Myron. Myron Bolitar kjenner jeg jo fra de andre bøkene jeg har lest om ham, og det var et kjært gjensyn med denne karen. Det fungerte veldig fint å flette inn en gammel helt i denne nye serien, og jeg frydet meg etterhvert som jeg kjente igjen noe av gode gamle Myron. I denne boken er det selvfølgelig Mickey som er hovedpersonen, og han er ikke spesielt glad i sin onkel. Han er tvunget til å bo hos ham, men de lar hverandre i fred så godt det lar seg gjøre. Gammelt grums fra Myron og brorens fortid blir nevnt, men vi får nok lære mer om dette utover i serien.
Beskytteren er en typisk første bok i en serie. Her er mye bakgrunnsinformasjon, som sikkert ikke er med i de neste bøkene, og det hele avsluttes på en særdeles spennende måte, så du bare ha neste bok så fort som mulig. Jeg er jo ikke akkurat i målgruppen for denne serien, men selv om språket er litt tilpasset unge, så glemte jeg underveis at det ikke er en voksenbok jeg leser.
Lydbokforlaget anbefaler den fra 14 år, men jeg ville sagt 10 hvis barnet har lest litt krim før. Her er ingen banning, skitne ord, sex eller vold, bare masse spenning, og det tåler de jo. Innleseren Jan Martin Johnsen gjør en overbevisende jobb. Stemmen hans passer veldig bra til dette litt røffe miljøet, og den spennende settingen.

Lengde: 417 minutter/272 sider
Innleser: Jan Martin Johnsen
Kilde: Lytteeksemplar
Terningkast: 5


Vi har fått nye bokmerker til jul, sånne som får en til å smile hele tiden

$
0
0

Se hva vi fikk av vår skjønne niese til jul! Bøkene vi leser i julen ligger og titter på oss fra stuebordet, og jeg må smile hver gang jeg ser på dem.
Har du barn mellom 8 og 12 som har lyst å lage noe fint, så anbefaler jeg disse. Jeg ønsker meg i alle fall en til bursdagen i mai, for jeg frykter at denne snømannen til da har blitt temmelig utslitt.

Snømannen er litt kortere enn en bok, sånn at det kan stappes helt inn hvis boken skal være med på tur. Vi vil jo ikke ha noe halshugging på veien...
Det er laget av tykt papir, og kan kanskje lamineres (sånn tilfelle boken er av det klissete slaget)
Tusen takk skjønne niese, en julepresang som får meg i godt humør langt inn i det nye året.

Romjulsløpet - noen koselige timer på byfjellene

$
0
0
Sondre og Frode var med og løp i dag

Stilig type jeg traff i fjellet
Det er ikke bare i feriene vi driver og løper. Det bedrives mye løping i hjemlige trakter òg, og noen ganger tar jeg med meg lydbok og kamera og kommer meg til fjells jeg og. Romjulsløpet er det tradisjonelle løpet som kalles Jansens jaktstart, og Jansen selv var ved start og fikk løperne igang. Løpet er på 10,5 km med start og mål ved Varegg sitt klubbhus i Fjellveien.
I dag var det utrolig bløtt i stiene, så ull i skoene var nok påkrevd. Værgudene var snille med oss, for der kom ikke regn mens det sto på, mens det bøttet ned både før og etter løpet. Lite vind og god temperatur gjorde det lett å være lenge ute, selv for meg som ikke løp.
Det er gøy å ta bilder i løypen, og de fleste jubler og vinker når jeg står der med kameraet mitt og sikter på dem. Bildene kan du se på albumet mitt på fb.

Den verden vi fant av Thrity Umrigar - en overraskende perle!

$
0
0
Dette er en sånn bok som jeg aldri hadde valgt meg ut i bokhandelen, men når den har havnet i bokhyllen min blir den selvfølgelig lest. Det er ikke første gang jeg blir begeistret over bøker som tilfeldig daler ned i min postkasse, og jeg under meg igjen over hva som skal til for at flere skal få øynene opp for sånne ukjente forfattere. Forfatteren er indisk og har bodd 45 år i USA. Hun har gitt ut to romaner tidligere. Jeg likte "Den verden vi fant" veldig godt, og anbefaler den gjerne videre.

Sånn beskriver forlaget handlingen:
Da de gikk på universitetet i Bombay på 70-tallet var Armaiti, Laleh, Kavita, og Nishta som erteris. De utfordret autoriteter og engasjerte seg politisk. De trodde de skulle forandre verden. Men tretti år senere har jentene nesten mistet kontakten, opptatte som de er på hver sin kant med familie og jobb. De revolusjonære tankene de delte som unge er falmet om ikke glemt. Så blir Armaiti, som har flyttet til Amerika, alvorlig syk. Hun ønsker å se vennene hun forlot en siste gang. Det blir et møte som vil endre livene til alle fire. For Laleh blir gjenforeningen en bittersøt påminnelse om drømmer som aldri gikk i oppfyllelse, Kavita blir konfrontert med sine forbudte følelser og for Nishta blir reisen første skritt på veien mot løsrivelsen fra en dominerende ektemann. For Armaiti selv blir møtet en mulighet til å ta farvel på egne premisser.

Du tenker kanskje at dette høres ut som en fjollete "dameroman". Heldigvis leste jeg ikke bakpå boken da jeg tok den ned fra hyllen, da hadde den muligens blitt dyttet tilbake på plassen sin. Det er riktig at romanen handler om de fire damene, om forholdene og barna deres, om karriere og leveforhold, men innimellom all denne konkrete handlingen, får en så mye mer.
Jeg syntes det var befriende å lese en bok fra Bombay som ikke var tuftet på kastesystem, fattigdom, sult, slum og fornedrelse. Her skildres en side av India jeg ikke har lest mye om.
Laleh, som er gift med barndomsvennen Adish er begge parsere, en minoritet i landet. Nishta, som var hindu giftet seg også med en venn fra universitetet. Iqubal`s familie var muslimer men han var ikke praktiserende. Dette skulle komme til å bli fatalt for Nishta, og det er fascinerende å lese om hvordan Nishta ender opp som fengslet i sitt eget hjem. Vi får livaktige beskrivelser av Hindu-muslim-opptøyene i Bombay i 1993, og selv om jeg ikke kan forsvare Iqbal`s oppførsel er det hjerteskjærende det som skjedde med muslimene disse opptøyene på 90-tallet.
Handlingen rommer mye følelser og eksistensielle tanker, og bygger opp til reisen som de tre venninnene skal ta til Amerika for å besøke dødssyke Armaiti.
Alle fire venninnene har sine utfordringer, men det er spesielt Nishta sin historie som bærer boken. Bortsett fra henne, er de andre damene karrierekvinner med gode lønninger, så historien får en helt annen kulør enn andre romaner fra India. En bok til ettertanke, som belyser problemer rundt kvinner som mot sin vilje må ikle seg burka, og holde seg innendørs. Anbefales!

En smakebit:
Laleh smilte bredt mens hun  så Nishta i øynene. Hva skal du gjøre med den?
Nishta strålte. Jeg har kastet den. I en søppelbøtte inne på toalettet.
Historiens søppelbøtte, tenkte Laleh. Enkelte ting fortjente å bli henvist til historiens søppelbøtte.

Forlag: Juritzen
Sider: 305
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 5

Treningsdagbok 2014 - Godt å ha noe å strekke seg etter :)

$
0
0
Det å ha treningsdagbok viste seg å fungere veldig bra for meg. I 2013 fikk jeg gått alle turene jeg hadde satt meg fore, så dette vil jeg gjenta. Det er ikke til å legge skjul på, at det var tanken på dette forsettet mitt som mang en gang fikk meg opp av lesestolen.

12 turer på Storsåta 435 moh ca. 1 time og 40 min totalt:




12 turer på Veten 486 moh ca. 1 time og 25 min totalt:




24 turer i Stoltzen 800 trappetrinn ca. 20 min opp + 35 ned igjen:

  1. 3 januar alene etter jobb tot. 55 min.



3 turer på Gullfjellet 987 moh ca. 2,5 time opp + 2 timer ned:




10 valgfrie fjelltopper:




Mellom rødt og svart av Jan Guillou - tredje bok i serien

$
0
0
I den første boken Brobyggere, som kom ut for et par år siden blir vi kjent med tre små gutter fra Osterøy, som når de blir farløs etterhvert sendes til Dresden for å studere til ingeniør. I andre halvdel, når guttene er ferdig utdannet er det Lauritz og Oscar vi leser mest om. I bok to, Dandy er det Sverre som blir viet det meste av oppmerksomheten. Nå er altså bok tre kommet og i denne er brødrene samlet igjen.

Sånn beskriver forlaget handlingen:
Første verdenskrig er over. Brødrene Lauritzen er rammet hardt både økonomisk og personlig. Oscar fikk konfiskert alle sine eiendeler i Afrika av de seirende britene. Sverres elskede Albie falt i krigen, og selv ble han kastet ut fra godset sør i England som var hans hjem i over tjue år. Og Lauritz og Ingeborg er tvunget til å forlate Bergen ettersom sønnen Harald risikerte livet fordi han ble oppfattet som tyskervennlig.
Men livet i Berlin og Saltsjöbaden i Stockholm begynner å bli normalt igjen, det glade tjuetallet er på vei. Tyskland ser ut til å kunne reise seg på nytt, og i hele Europa forestiller folk seg at det aldri mer kan bli krig. Livet ser lysere ut, og det passer familien Lauritzen.


Etter en liten intro i året 1918 fortsetter historien fra 1923. Oscar som har vært i krig i Afrika bor nå i Berlin sammen med sin kone Christa og tvillingguttene deres. Harald, den eldste sønnen til Lauritz og Ingeborg bor også hos dem. Foreldrene hans bor i Sverige og er med på å bygge opp et nytt fint samfunn i skjærgården. Sverre bor også i Berlin, og er i likhet med Oscar med på å bygge opp byen. Han er en kunstnersjel og fyller tomrommet etter sin tapte Albie med kunst, dans og musikk. Han arbeider som arkitekt og er i likhet med brødrene sine veldig suksessfull.
Coveret på boken kan antyde lyse tider, og det er det òg, men det henger mye bitterhet igjen i det tyske samfunnet, så der finnes spøkelser i alle kroker. De menneskene som har midler posisjonerer seg etter beste evne, og det politiske snakket er fremtredende.
Boken slutter i 1939, og da har vi tatt del i en fantastisk historisk reise frem til starten på
2. verdenskrig. Det er interessant å lese om hvordan det er å være ung i Berlin i disse årene, og hvordan den norsk-tysk-svenske familien i Sverige tenker og føler rundt det som skjer. Guillou har skrevet en roman, med alt som skal til for å fengsle leseren, i et spennende scenario. I mine øyne er det veldig troverdig det han skriver om politikk og historiske hendelser, så jeg stiller ikke spørsmål ved de faktiske forhold.

I 1928 gitt nazistpartiet tilbake fra 14 til 12% og de utgjorde ikke noen politisk trussel. Sosialister og kommunister var fremdeles uten arbeid og ganske fattige, så fristelsen ble stor for mange når nazistene lokket med gratis øl, små jobber, suppekjøkken og uniform på avbetaling. Jobbene besto i å delta på "straffeekspedisjoner", det vil si, stelle i stand trøbbel, på offentlige møter og i gatene.
Dette året foretok staten den første jødetellingen. Myten at jødene var mange, de viste å sno seg, de var rike og at så få unge jødiske menn deltok i den første krigen, irriterte befolkningen.  Det viste seg at det bodde 560 000 jøder i Tyskland, 1 % av befolkningen! 180 000 av dem deltok i krigen, hvorav 35 000 ble dekorert for innsatsen sin. Resultatet av tellingen i 1928 be dysset ned.
Kjente navn fra historien dukker opp, som krigshelten Hermann Gøring og senere Bertolt Brecht, dette synes jeg er gøye knep for å gi liv til historien, selv om det selvfølgelig er oppdiktet.

Jeg likte denne tredje boken veldig godt. Her er litt politikk, men det er diskusjoner menigmann i mellom, som speiler tilstanden for befolkningen i landet. Boken er spennende, og driver seg frem av seg selv. Ved hvert kapittel hopper vi frem 2-3 år, dette gir fin fremdrift og gjør boken lett å lese.

Dette er tredje bok i serien "Det store århundret", som i følge forfatteren skal huse
13 bind. Har du lest disse bøkene?

Sider: 411
Utgitt: 2013
Kilde: Kjøpt selv
Terningkast: 5

Bellman & Black av Diane Setterfield - hørt på lydbok i romjulen

$
0
0
Diane Setterfield har skrevet Den trettende fortellingen, en roman som jeg likte veldig godt. Dette var utgangspunktet for at jeg ba om en lydfil på denne boken. Jeg ville gjerne bevege meg litt i julen, og da er lydbok på øret en fortreffelig oppfinnelse.
Har du lyst å vite hva Lydbokforlaget vil fortelle om handlingen, klikker du på lenken. Jeg for min del synes at de røper litt for mye. Jeg leste det da jeg hadde lyttet noen timer, og angret i samme øyeblikk. Min lille omtale inneholder ingen "spoilers", men kun litt synsing.

I begynnelsen av denne litt dystre historien, som finner sted i England tidlig på 1800-tallet, blir vi kjent med William Bellman. Han er 10 år og skyter en kornkråke med sprettert, noe som skal få følger utover i romanen. Gutten er farløs, men onkelen som sammen med en grumpy bestefar, eier et spinneri tar ham under sin vinge. Det viser seg at William er et funn for bedriften, og gjør det godt.
Han vokser opp, arver onkelen sin, og hans mor dør. I alle begravelsene han går i, ser han en sortkledd mann som holder seg litt i utkanten. Når så en epidemi tar nesten hele familien hans, og han hele tiden ser den svartkledde i begravelsene, gjør han til slutt en avtale med mannen, og da snur hellet hans seg til det positive. I mange år går forretningene strålende, og vi får et bilde av en flink men overarbeidet Bellman, som ikke greier å føle eller ta pauser.
Historien er av det mørke slaget, en hverdagshistorie ispedd litt spøkelseshistorie. Jeg famlet litt, og leitet etter skillet mellom virkelighet og fantasi. Det var tydeligvis bare Bellman som så Mr. Black, så var han et resultat av hans dårlige samvittighet, eller hva? Jeg opplevde boken som fascinerende i perioder, når det handlet om oppbyggingen av spinneriet, kurering av pest og oppbygging av butikken i London. De små epistlene som dukket opp med jevne mellomrom,som handlet om kråker, kunne jeg klart meg uten.

Helt ok underholdning dette, men ikke på langt nær så bra som Den trettende fortellingen. Les gjerne Lena sin omtale, hun har lest boken.

Lest av: Kim Haugen
Lesetid: 10:24
Utgitt: 2013
Kilde: Lytteeksemplar
Boken er gitt ut på Gyldendal

Oppsummering av leseåret 2014

$
0
0
Hva kan jeg si? Jeg leser og leser, også skriver jeg litt om det jeg leser. Jeg har stor glede av dette, men synes at en leseliste med 200 bøker på et år, blir i meste laget. Nyttårsforsettet mitt sier at jeg skal lese mindre til neste år, og kanskje ved å sette ned tempoet får et mer langvarig minne av bøkene.
Inspirert av Berit, har jeg lagt inn leselisten min i excel og benyttet meg av sorter-knappen, og dette fikk jeg ut:

Hamar bibliotek sitt imponerende bokjuletre
Jeg har i 2013 lest 200 bøker:
119 romaner
7 serieromaner (Nattmannens datter)
53 krim - inkl. "kosekrim"
6 novellesamlinger
6 ungdomsbøker
7 dokumentar/biografi

Terningkast:
2 - 4 stk.
3 - 13 stk.
4 - 69 stk.
5 - 81 stk.
6 - 31 stk.


Jeg har skrevet omtaler om alle bøkene jeg har fått som leseeksemplar, og nesten alle de andre også. Jeg har ikke kjøpt mange bøker (4-5), men lånt en del på biblioteket i tillegg til leseeksemplarene jeg har lest. 13 av bøkene er hørt på lydbok på mobilen mens jeg har gått tur eller strikket, mens 4 har jeg hørt på cd-spilleren. 3 av bøkene er lest på iPad`en, men det er ikke populært i heimen at jeg okkuperer vår eneste padde i timer av gangen.
64 av bøkene jeg har lest i år er av norske forfattere, resten av gjengen talte jeg ikke, men jeg ser at der er mange svensker og dansker der. 43 av de norske forfatterne ga ut boken sin i år, så her har jeg mye å velge i i forhold til Bokbloggerprisen 2013.

Årets nedtur: Bergeners og Himmel over London - alt for høye forventninger!
Årets nye bekjentskap: Margaret Skjelbred - Du skal elske lyset og Andrea D
Årets beste bok: Med 31 6`ere å velge blant falt valget på Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
Den jeg er stoltest av å komme meg gjennom: Den gudommelige komedien
Årets morsomste: En mann ved navn Ove 



Desember ble seende sånn ut:
Det ser ut som jeg drar med meg Falkejakt inn i det nye året, men Sannhetens løgner skal jeg bli ferdig med i morgen.
  1. Jonas Gardell - Tørk aldri tårer uten hansker del 2 - 6
  2. Vetle Lid Larsen - 1001 natt - 5
  3. Anne Sigvart - Som avtalt med legen - 5
  4. Jonas Jonasson - Analfabeten som kunne regne - 4
  5. Diverse forfattere - Julenoveller - 4
  6. Fredrik Schmidt Fotland - Englestrøk - 5
  7. Tom Ingar Eliassen - Ni favner og dypere - 4
  8. Carmen Rodriguez - Chiles døtre - 5
  9. Jessica Brockmole - Brevene fra øya - 4
  10. Sarah Quigley - Dirigenten - 5
  11. Fredrik Backman - En mann ved navn Ove - 5
  12. Tyra T. Tronstad/Bjørn Sortland - Det blir pinlig uansett - 5
  13. Harlan Coben - Beskytteren - 5
  14. Diane Setterfield - Bellman & Black - 4
  15. Thrity Umrigar - Den verden vi fant - 5
  16. Jan Guillou - Mellom rødt og svart - 5
  17. Randy S. Meyers - Sannhetens løgner -
  18. Hillary Mantel - Falkejakt -
Har vi lest mange av de samme bøkene i desember?




En sniktitt på januar 2014. 
Jeg har lastet ned og bestilt fra biblioteket, så dette er det jeg vet at jeg vil starte året med å lese. Mine personlige utfordringer: Lese Amalie Skram, nynorsk, engelsk og novellesamlinger starter bra, med 2 nynorske bøker og 1 Amalie, så jeg føler dette er en god start på året. 
  1. Amalie Skram - Lucie -
  2. Lars Mæhle - Den mørke porten -
  3. Frode Grytten - Brenn huset ned -
  4. Nikolaj Frobenius - Mørke grener -
  5. Anne Cecilie Remen - På direkten -
  6. Sonja Holterman - Presteskapet -

Det eneste jeg ønsker meg for det nye året er 
massevis av kommentarer på bloggen min :)
GODT NYTT ÅR! ! ! ! 


Takk for det gamle - er du klar for 2014?

$
0
0

Jeg for min del synes det er greit å sette strek av og til, og få lov å begynne på nytt, sånn som nye år gir anledning til. Det er noe litt ryddig med det som appellerer til meg. Det er mye en kan putte inni "Flink pike syndromet" og etter å ha lest Anges sitt blogginnlegg i går, skjønner jeg at jeg nok er preget av behovet for å skulle være flink.
Nyttårsforsettene mine bærer preg av å ikke bli tatt alvorlig, så hvorfor driver jeg og setter dem opp egentlig? I 2012 klarte jeg 1 av 10, mens i 2013 klarte jeg 0 av 4. Herlig hva?
Etter Helvetesuken jeg hadde tidligere i høst, har jeg fått et behov for å fokusere på hva jeg bruker tiden min til. Tidstyver finnes i alle former og fasonger, tv`en har jeg kuttet ut for lengst, og i 2014 står shoppingen for tur. I desember har jeg meldt meg inn i Stop shop 2013, og blitt veldig motivert til å kutte ned på forbruket. Ikke fordi jeg shopper så veldig mye, eller har for lite penger, men fordi det tar mye tid, og vi har allerede merket at det er ok å ha fokus på det. I samme rennet fokuserer vi på kasting av mat og gjeninnfører ukentlige matplaner og to handleturer i uken.
Er jeg flink nok nå? Neida, her skal det trimmes og slankes, så en uke fra i dag er jeg tilbake i ketosekost. Lilalife hadde et fantastisk blogginnlegg om dette i går, som sendt fra himmelen. Heldigvis har jeg vært i ketose før, så jeg vet hva jeg går til. 7 kilo på 7 måneder er helt overkommelig - men litt viljestyrke må jo til.
Uansett hvordan det går med disse tingene så vil hverdagen min i 2014 være preget at teater med gode venninner, fjellturer, lesing og blogging.


Fra boken «Vishetens parlor»
formidlet av Eva Stenbro på fbsiden til shop stop 2013
fritt oversatt av undertegnede

Vår tids paradoks er at vi har større bygninger men mindre tålmodighet
Bredere motorveier, men smalere synsvinkler
Vi sløser mye, men har lite igjen.
Vi kjøper mer, men nyter mindre av det.

Vi har større hus, men mindre familier.
Mer bekvemmeligheter, men mindre tid.
Vi har større klasseforskjeller, men mindre sunn fornuft
Mer kunnskap, men mindre omdømme.
Flere eksperter, men også flere problemer.
Mer medisin, men dårligere helse.

Vi har flerdobblet våre eiendeler, men redusert vår oppfatning av verdi.
Vi prater for mye, elsker for sjelden og hater for ofte.
Vi har lært oss å klare dagen, men ikke et helt liv.
Vi har lagt år til livet og ikke liv til årene.

Vi har vært hele veien til månen og tilbake,
men har problem med å krysse veien for å hilse på den nye naboen.

Godtnyttår!

Lucie av Amalie Skram - årets første bokopplevelse er fra 1888

$
0
0
Godt nytt år alle bokvenner!!  Med bibliotekets ebokBib går det fint an å skaffe seg en bok når en sitter hjemme en dag og alt er stengt. Jeg valgte å tilbringe nyttårsaften og de første timer av 1. nyttårsdag i Amalie Skrams verden.

Amalie Skram var en av våre modige kvinner som for over hundre år siden jobbet for å likestille kjønnene. I romanen Lucie fra 1888 belyser hun de store klasseskillene og gir sitt bidrag til samtidens seksualmoraldebatt.

Vi møter 20 år gamle Lucie, tidligere dansepike på et tivoli, i det hun møter enkemannen Theodor Gerner. Han er en del eldre, og av høyere byrd enn Lucie, men han finner fort ut at han ha henne. De gifter seg, og ikke lenge etter legger det seg et mørke og en fjernhet over ham. Han sliter med å oppdra Lucie, og er livredd for hva omverdenen skal si om hans kone. Han er skrekkelig sjalu, og straffer henne ved å fryse henne ut, i lange perioder. Hun blir sprø av det og er fryktelig ensom. Hun sniker seg ut og besøker sin venninne Severine, og husvennen Karen, noe Gerner ikke tillater.
I festlig lag blir hun kjent med Løytnant Reinertson og et halvt år senere, når hun reiser ut til Karen i strandhuset hennes dukker Løytnanten også opp der. Hun forelsker seg i mannen, men han forlover seg, og knuser hennes hjerte.
På vei hjem fra fest fører diskusjonene mellom Lucie og Gerner til håndgemeng, og hun løper fra ham og blir ute hele natten. Da blir hun voldtatt av en ekkel mann med en føflekk i ansiktet. Når hun senere finner ut at hun endelig er gravid, er hun redd for at det er hans barn. Når hun ser flekken i barnets ansikt klikker det helt for henne, og fire dager senere dør hun.

Smakebit, når Lucie har hørt på en samtale om likestilling mellom kjønn.
Lucie var ganske fortumlet. Aldrig i sit liv havde hun følt sig så underlig tilmode. Hun var altså like go`som Theodor, og behøved ikke at skamme sig for hun havde vært sån
Å gud, kundskab og lærdom og en forstand som fru Rejnertson sin! Å for herlige gaver det var. Det var derfor hun havde det så lejt og vont og lod sig hundse af Theodor, fordi hun ingentingen vidste og ingentingen tænkte. - Tårerne kom styrtende. - Ja, også fordi Theodor heller ikke vidste om så`nt noe, som fru Rejnertson havde talt om.

Hvis du leser smakebiten over kan du tenke at det er et tungt språk, men jeg ble fort vant med det, og syntes det ble ganske fornøyelig. Jeg likte boken veldig godt, de politiske og samfunnsmessige forholdene kommer klart frem, og sier mye om hvordan kvinner hadde det. Jeg gleder meg til å ta fatt på flere av Amalie Skram sine verker.

Dette var den 5. boken i mitt Amalie Skram prosjekt.

Bokliste Jan - Des 2014

$
0
0
I fjor leste jeg 200 bøker, og det er alt for mye. Jeg har ambisjoner om å gå ned til 130 i år. Omtaler kommer på det meste og de finner du på egen fane øverst på bloggen. Terningkast sier egentlig lite om en bok, men gir meg et enkelt bilde om jeg vil anbefale den videre til venner og kjente. Ved slutten av måneden lager jeg et blogginnlegg basert på bøkene jeg har lest den aktuelle måneden, så for å finne igjen månedens bøker, markerer jeg hver bok med en farge.
Alle kommentarer er hjertelig velkomne!

Forfatter - tittel - terningkast
(Fargene indikerer ny måned, uthevet er for bokbloggprisen)

  1. Amalie Skram - Lucie - 4
  2. Asle Skredderberget - Smertehimmel - 5
  3. Lars Mæhle - Den mørke porten -
  4. Frode Grytten - Brenn huset ned -
  5. Nikolaj Frobenius - Mørke grener -
  6. Anne Cecilie Remen - På direkten -
  7. Sonja Holterman - Presteskapet -

Mine nominerte til Bokbloggerprisen 2013 er sendt inn

$
0
0

Tidligere i høst laget jeg meg en side på bloggen min med Bokbloggerprisen 2013
i bakhodet. Her har jeg samlet på norske utgivelser anno 2013, etterhvert som jeg har lest dem. Norske forfattere må gni seg i hendene, når noen lyse hoder kom på å lage denne prisen, for det har fått meg, og sikkert mange andre også, til å lese mye mer norsk litteratur, enn jeg ville gjort ellers.

Jeg har lest 200 bøker i 2013 og 43 av dem kommer innunder Bokbloggerprisen sitt krav om å være skrevet av en norsk forfatter og lansert i 2013. Det er mye å velge i, men heldigvis kan vi nominere 7 bøker i hver av de to kategoriene romaner og åpen klasse.
Flere blogger skriver om prisen, blant andre Rose-Marie, hvor du kan lese om hva som skal til for å være med å nominere.

Det var fryktelig vanskelig å velge, men etter mye grubling kom jeg frem til følgende liste:

Mine nominerte romaner er:

Wassmo, Herbjørg: Disse øyeblikk (Gyldendal)
Bjørnstad, Ketil: Ensomheten (Aschehoug)
Takle, Dan: Sjiraffen (Comino)
Flatland, Helga: Det finnes ingen helhet (Aschehoug)
Stave, Kari-Grethe: Den som synder sover sjelden (Commentum)
Fjell, Jan-Erik: Hevneren (Juritzen)
Sørensen, Roar: Smertens aveny (Commentum)

Mine nominerte i åpen klasse er:

Larssen, Vetle Lid: 1001 natt (Cappellen Damm)
Sigvart, Anne: Som avtalt med legen (Nova)
Rasmussen, Gunvor: Sagnet om Trollveggen (Frittgående fruers forlag)
Tronstad T. Tyra/Bjørn Sortland: Det blir pinlig uansett (Aschehoug)
Lauritzen, Per Roger m.fl: Norges beste toppturer (Gyldendal)
Lee, Irina: Shoppingfri
Larssen, Erik Bertram: Helvetesuka (Stenersens forlag)


Nå er gjenstår det bare å heie på mine utvalgte, 
for å se hvem som går av med seieren :)

Smertehimmel av Asle Skredderberget - en spennende start på året

$
0
0
Desperat etter spenning på 1.nyttårsdag, sloss jeg meg til iPad`en, og fant frem eBokBib. Her dukket Asle Skredderbergets Smertehimmel opp som ledig, og simsalabim var jeg godt plassert i sofaen med en spennende bok.

Ingrid Tollefsen, 31 år og forsker i legemiddelselskapet Forum Healthcare, blir funnet drept på et hotellrom i Roma. To år tidligere ble hennes bror regelrett henrettet av gjengmedlemmer i en skolegård på Kolbotn.
Økokrim-etterforskeren Milo Cavalli blir sendt til Roma som norsk representant i etterforskningen. Og i jakten på en løsning på søskendrapene blir han viklet inn i en sak som tar ham fra organiserte kriminelle i Oslos underverden til hardkokte finanstopper på Wall Street i New York.

Milo, Emil, Emilio Cavalli, kjært barn har mange navn. Og kjær ble han ganske fort. Kanskje det var det italienske sinnelaget, og den italienske sjarmen som oser av ham, ikke vet jeg, men jeg likte Milo med en gang. På sin tur til Roma kommer Milo i kontakt med ansvarlig politi Benedetti, en prototype på en politimann, men akk så sjarmerende han og. Spenningen tar seg kraftig opp når han kommer tilbake til Norge, og sammen med ansvarlig etterforsker Sørensen og nerden Temoor begynner han å nøste i livet til Ingrid. Han finner raskt frem til asylsøkeren Oriana, som linker sammen drapene på Ingrid og broren. De jobber med flere spor, og et av dem fører ham til New York, til Ingrids tidligere arbeidsgiver.
Flere spennende tråder blir introdusert, et skipsforlis i 1977 og en arv i New York som plutselig dukker opp. Her er det bare å holde seg fast i svingene :)

Bihistorien, den om Milo er til stede men den tar aldri over. Vi blir i små drypp kjent med et par kjærester, en far og en søster og får høre litt om moren som er død. Som den gode katolikk han er går går han til skrifte, og har noen artige samtaler med presten sin.
I begynnelsen var der mange korte italienske ord og dette laget god stemning. Siden jeg kan litt ferieitaliensk syntes jeg det var irriterende at det også sto på norsk. Senere forsvant de italienske ordene, og jeg savnet dem, med eller uten oversetting. Det er tydelig at forfatteren har et samfunnsengasjement og tar i denne boken opp alvorlige tema som måten vi behandler asylsøkere, gråsonene til legemiddelindustrien og doping.
Smertehimmel er en spennende krimroman, helt på høyde med det beste vi har i Norge, og jeg anbefaler deg å lese den. Hvis dette var den vanskelige andre boken til
Asle Skredderberget, gleder jeg meg til bok nummer tre, men i mellomtiden må jeg få med meg hans første bok Metallmyk som kom ut i 2010.
Les gjerne Bokelskerinnens flotte anmeldelse!


Forlag: Gyldendal
Sider: Boken har 320
Kilde: eBokBib
Terninkast: 5

Den mørke porten av Lars Mæhle - årets første nynorske

$
0
0
En av årets pålagte utfordringer er å lese mer nynorsk, og første forfatter ut i år er Lars Mæhle. Språket som jeg er positiv til, men lite fortrolig med gikk fort å komme inn i, selv om jeg av og til fniste av vendinger som i mine ører hørtes veldig rart ut.

Ein mann blir drepen på brutalt vis i ein kyrkjeruin, same stad som psykologen Karsten Scheel blei funnen myrda fem år tilbake. Ina Grieg, Scheels kollega og hemmelege elskar, blir inkludert i etterforskingsteamet. Kjensla av at ho er med i teamet på nåde, gjer at Ina Grieg finn uortodokse metodar for å få etterforskinga framover. Hennar gamle venn og mentor, den pensjonerte psykologprofessoren Trygve Winther, viser seg å bli til stor hjelp. Snart blir det klart at dei står ovafor ein seriedrapsmann besett av hemn. Og Ina må kjempe mot fleire demonar i jakta på  fienden, ikkje minst sine eigne.

Den mørke porten er Lars Mæhle sin debut som krimforfatter. Det betyr ikke at det er hans første bok, for han har skrevet fantacy, barne- og ungdomsbøker.
Mitt første møte med forfatteren er lydbokversjonen av Harry og Ivar finn opp krutet. Anbefales den og!

Hovedpersonen i boken er psykologen Ina Grieg. Fem år tidligere ble hennes kollega drept, på en bestialsk måte, og nå dukker det opp et lignende drap. Denne gangen får Ina aller nådigst være med i etterforskningen, og dette drar henne inn i en farlig jakt på en drapsmann som har holdt på lengre enn først antatt. Ina er gift med Amund og de har to små barn. Hun er ikke den typiske mammaen, men har en sær personlighet, som forfatteren får tydelig frem. Jeg kan ikke akkurat si at jeg blir glad i henne, men jeg ser henne lett for meg.
Spenningen stiger utover boken, og ikke før batteriet på iPad`en nærmer seg 0, får jeg på meg fillene for å trekke litt frisk luft.

Det finst ikkje monster her. Det gjer verkeleg ikkje det.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, for dette er en bok jeg anbefaler deg å lese. Ikke bry deg om at han skriver på nynorsk, det går helt fint! Boken er lettlest, og de mange historiene som dukker opp, gjør fremdriften formidabel. Vi er stadig tilbake til Ina og etterforskningsleder Inger Lise Lie og politifullmektig Hege Rimbereid, selv om mye av handlingen også foregår rundt Ina privat.
Slutten er veldig spennende, jeg hadde skjønt hvem ugjerningsmannen var en stund, men det gjorde godt å få det bekreftet. Jeg ser med iver frem til neste bok fra Mæhle om
Ina Grieg. Boken anbefales som du sikkert skjønner, sterkt!

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2013
Kilde: eBokBib
Terninkast: 6
Utfordring: Les nynorsk

Mørke grener av Nikolaj Frobenius

$
0
0
Nikolaj Frobenius debuterte med sin første roman i 1989, Mørke grener er hans 10`ende roman. Det er første gang jeg leser ham, selv om jeg har sett bøkene hans. Denne her er det mange som har lest, og alle skryter veldig av hvor spennende den er.

Jo Uddermanns barndomskamerat Georg hadde en foruroligende fascinasjon for katastrofer og død. Men han var også en gutt som vakte mye oppmerksomhet og undring. Var han et offer? Eller et «barn uten sjel»? Som voksen får Jo vite at Georg døde under et fengselsopphold, og han skriver en dokumentarisk roman for å prøve å finne ut av hvem barndomskameraten egentlig var.
Romanen vekker oppsikt, men etter at Jo har snakket om den i et TV-intervju, begynner det å skje uforklarlige ting rundt ham. Bildører på vidt gap, en urovekkende mms fra anonym avsender, et innbrudd der ingenting er stjålet. Etter hvert blir det tydelig: Det er noen som følger med på alt Jo gjør, og som er i ferd med å invadere livet hans – ved hjelp av stadig mer drastiske virkemidler.

Det første som slår meg med det jeg leser er at alt er så nært. Jo er gift med barndomsvennen sin Agnete. Han er utro med hennes bestevenninne fra barndommen Katinka. Han har skrevet bok om en barndomsvenn og politikvinnen som kommer på døren, er hans kusine. Det andre som slo meg, og slo meg nesten ut i begynnelsen, var drittspråket. For meg er det en intim sak å sitte å lese en bok, så når jeg da uten at jeg er forberedt på det blir påtvunget et vulgært språk, så er det nesten så jeg vil legge boken fra meg. Men, dette er ikke en bok en bare legger vekk, så oppskrytt som den er. Jeg setter meg til pc`en og leser noen omtaler, og fortsetter videre i håp om at spenningen skal overstige det jeg rynker på nesen av.
Og det gjorde det, til gangs. Det ble en av de sjeldne gangene at jeg sender ektemannen til sengs, med beskjed om at jeg bare lese ferdig først.
Den rynkingen på nesen som jeg delvis holdt på med i begynnelsen av boken, stoppet helt og holdent når jeg gikk inn i andre del, hvor vi er tilbake i 1990 og Jo`s barndom. Da faller hendelser fra første del på plass. Når vi så er tilbake i 2012 og den opprinnelige historien, blir det riktig creepy, for er det virkelig Georg som er den onde her? Jo, oppleves som helt på kanten av det vi kaller for normal i vårt samfunn, og jeg satt med en ekkel følelse av at han kunne være gjerningsmannen. Som sagt, boken var umulig å legge vekk når slutten nærmet seg - uhyre spennende til siste side.

Smakebit:
Han viste vel at jeg var en ok fyr på bunnen? Eller var det omvendt? Var jeg en ok fyr på overflaten og en fæl mann på bunnen? "Hold kjeft!" sa jeg høyt i sofaen og kikket rundt meg, som om det sto noen bak en dør eller et gardin go lyttet. 

Noen av de andre som har skrevet om boken: Rose-Marie, ArtemisiaBok-Karete, Kasiopeiia

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Sider: 276
Kilde: Biblioteksbok
Terningkast: 6


Presteskapet av Sonja Holterman

$
0
0
Presteskapet er Sonja Holterman sin debutbok, og siden hun i mars kommer med bok nummer to ville jeg skynde meg å lese denne først. Frostgraven kommer ut i begynnelsen av mars, men siden dette er en serie, fortet jeg meg å lese den første først. 

Likestillingsombudet i Norge blir brent ihjel i sitt eget hjem. En nidstang er reist i hagen, og en bok om en grusom hekseprosess fra middelalderen ligger i postkassen.
Like etterpå bortføres en kvinne og druknes etter et middelaldersk ritual. Og det stopper ikke der. Flere kvinner forsvinner i Oslo. Krimjournalist Ira Torgrimsson dekker sakene og finner snart en sammenheng mellom det rituelle drapet i Oslo og heksebrenningene på 1600-tallet.
Men hva er motivet etter så mange år, og hvem er med i grupperingen som blir kalt Presteskapet? Presteskapet må stanses før flere liv går tapt – og saken blir mer og mer personlig for Ira, som også kjemper for omsorgsretten til stebarnet sitt.


Hovedpersonen Ira er en tøff jente. Hun bor alene og har ikke barn, men holder på å søke om foreldreretten til 12 år gamle Kevin som var barnet til en hun har vært sammen med.
I tillegg er hun venn  med en narkoman uteligger.
Ira er ingen velstelt jåle, eneste sminken hun eier er en lipgloss hun fikk av Kevin til bursdagen. Når historien starter er hun på vei på høstferie med Kevin, men Lars, uteliggeren ringer og tipser om noe han har blitt presset til å gjøre om natten. Etter å ha fulgt Lars til politistasjonen, er hun litt sent ute for å hente Kevin, og han har pøst i seg masse epilepsitabletter og ligger i koma på Ullevål Sykehus. Ferien blir utsatt og Ira blir allikevel igjen i Oslo, og dekker saken.
I en parallellhistorie er vi i Bergen på 1600-tallet og møter Johanne, som opplever at venninnen blir brent på bålet. Hun flykter til Stavanger og gifter seg der, men ryktene om henne når henne også der.
Flere og flere personer og bihistorier blir introdusert, og bygger ut handlingen på en oversiktlig og troverdig måte. Jeg syntes boken var spennende helt fra begynnelsen, men tok seg allikevel opp til uante høyder utover i boken.
Med så mange hint og små historier, skal det litt til å knytte alt sammen på slutten, men jeg syntes dette ble gjort på en troverdig måte. Ira er en "superhelt", og litt slingringsmonn må en jo gi i en så actionfylt thriller.
I begynnelsen av mars kommer andre boken til Holterman, Frostgraven, hvor vi møter igjen Ira - jeg gleder meg!

Forlag: Juritzen
Utgitt: 2012
Sider: 340
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5

En barnehjemsgutt forsvinner sporløst i dagens Oslo. En mann blir bundet til et tre og henrettet med et skudd i brystet. En tenåringsjente blir dopet, voldtatt og blir liggende i koma. Alt henger sammen, og når journalist Ira Torgrimsson undersøker et narkotikabeslag, begynner hun uvitende å nøste opp gamle hemmeligheter som ender i en kamp på liv og død.

Det er mange som er som meg, og ønsker å lese bøkene i rekkefølge, derfor tipser jeg om Presteskapet, sånn at dere er klar til Frostgraven i mars. Jeg har vært så heldig å fått boken tilsendt, men siden jeg har to biblioteksbøker på gang, må den vente til jeg er ferdig med disse.
Ønsker du flere boktips i dag, dukker det helt sikkert opp massevis på Beathesbokhylle i dag.


Har du lest Presteskapet allerede kanskje?

På direkten av Anne Cecilie Remen

$
0
0
Anne Cecilie Remen debuterte med "På direkten" i 2011 og til høsten kommer hun ut med andre boken i serien om og med førstebetjent Christina Fiori Mørk. Den gleder jeg meg til, men mens jeg venter har jeg kost meg med "På direkten".

Oslo, desember 2011. Den populære nyhetsankerkvinnen i TV24, Maria Bergstrøm, blir drept under en direktesending på TV. Førstebetjent Christina Fiori Mørk får ansvaret for etterforskningen, og mistanken faller raskt på journalistkolleger. Maria Bergstrøm var en profilert TV-stjerne som mange misunte og noen fryktet. 
Christina Fiori Mørk støter på uventede utfordringer, ikke minst da det viser seg at Maria Bergstrøm var på sporet av et kunstmysterium med Edvard Munch i sentrum.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011
Sider: 487
Kilde: Biblioteket


Christina Fiori Mørk var en spennende dame å bli kjent med. Heldigvis er hun singel, for jeg blir så stresset av å ha overarbeidede hovedpersoner, som må takle vrange ektemenn og henting i barnehage. Christinas privatliv krydres av en ukjærlig halvfransk mor og en død lillebror.
Den andre hovedpersonen er Maria Bergstrøm som blir drept i begynnelsen av boken. Hennes personlighet lærer vi å kjenne etterhvert som etterforskningen skrider fram. Det dukker skjelletter fram fra mange skap, og det er ganske folksomt i denne historien. Vi følger livet i redaksjonen til tvselskapet hvor Maria arbeidet, etterforskningsmiljøet rundt Christina, og en journalist i Expressen, Runa Jæger, får litt mer oppmerksomhet enn de andre.
Historien er helt kronologisk, uten hopping i tid, og hver gang fokus endres fra person til person er det tydelig merket. En lett bok å lese med andre ord, som lar deg bruke all din energi på å holde på spenningen. For spennende er det, jeg leste til tider med kulerunde øyne, og bet meg ivrig merke i små ledetråder som ble lagt ut.
Sånn var ståa de første 300 sidene. Nå går etterforskningen går over i å dreie seg mer om Marias egen lille etterforskning. Hun har kommet over en historie om et Munch-bilde som en nordmann skal ha stjålet fra noen franske bønder. Vi menger oss med fiffen i Norge, og dette miljøet verken fenger eller imponerer meg, så derfor føler jeg at spenningen svant hen de siste 180 sidene.

Det har blitt skrevet mye krim hvor hovedpersonen er journalist eller etterforsker, så jeg var litt spent på hvordan hun skulle klare å være original i sin krimfortelling. Hun har fått frem en fin karakter i Christina, selv om hun ødela mye for seg selv med sånn som hun ble fremstilt på slutten.
Hun sier selv at hun har skrevet en røverhistorie, men bruker virkelige navn på kjendiser og bedrifter for å gjøre historien mer virkelighetsnær. For meg blir dette to motsetninger som ikke går sammen.

Vil påstå at dette er det vi kaller tradisjonell krim, med styrke i hennes kunnskap om miljøet boken er satt i. Det kommer nemlig tydelig frem av hvordan hun beskriver tempo og struktur i både tv- og avisredaksjonen, at hun selv har røtter her.

Dette skriver Aschough om henne på sin nettside:"Anne Cecilie Remen er journalist og vaktsjef i NRK, for tiden frontsjef for NRK.no. Hun har vært økonomiredaktør i NRK og reporter i Dagsrevyen, har jobbet mange år i Dagens Næringsliv og også vært i Aftenposten. 

På bloggen Bokbloggeir finner du et lite intervju med Remen om oppfølgeren 
som kommer til høsten:
 - Jeg kommer med en oppfølger av På direkten, og håper på at den er klar til høsten. Boka har samme hovedpersoner i politietterforskeren Christina Fiori Mørk og journalisten Runa Jæger. Begge to befinner seg på et sted langs kysten , da Christina tilfeldig finner en drept person utenfor hytta si. Både Christina og Runa blir satt på store mentale og fysiske prøver i denne boken. Det er midtvinters, det er kaldt, det er mye isvann, snø og dårlig vær i et røft kystlandskap. Bok 2 har altså ikke handling i Oslo men i et øysamfunn . Jeg hadde lyst til å skape et nytt miljø rundt mine hovedpersoner, og handlingen dreier rundt  nabokonflikter , nedarvet fiendskap gjennom generasjoner , smålighet , farlige hemmeligheter og et mysterium fra krigens dager. Bok 2 har som «På direkten» også et fokus på dynamikken mellom media og politi. Planen min er å komme med i hvertfall to bøker til med Christina, og hver gang vil jeg ha handling fra nye miljøer. Jeg har skrevet manus mens jeg har vært kreftsyk, så det ligger mye vilje og smerte og livsglede i dette for meg, kan Remen fortelle. (sakset etter avtale med Geir)

Odinsbarn av Siri Pettersen - mitt første forsøk på fantacy

$
0
0
Fantacy har jeg ikke lest siden Ringenes Herre, men Odinsbarn har fått så mange gode omtaler, at skulle jeg prøve meg på sjangeren, måtte det bli med denne.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Når jeg først setter meg ned for å skrive om mitt inntrykk av boken, har jeg bare lest 160 av 613 sider. Det krevde tid og store anstrengelser å komme inn i en bok med masse ord som ikke ga mening ved første møte. Jeg begynte med å skrive ned ordene jeg ikke skjønte, men ser nå at betydningen har falt på plass etterhvert. I utgangspunktet liker jeg ikke bøker hvor jeg må sitte å lure på hva som egentlig skjer, men i denne boken er den overordnede handlingen lett forståelig, men ord og detaljer volder meg hodebry.
Odinsbarn er plassert trygt i hyllen for ungdomslitteratur, noe som ikke avskrekker en gammel dame til å velge boken. Den er enkel og lettlest, og når jeg jobber med meg selv for å "flyte litt oppå" når jeg leser, uten nødvendigvis å forstå alt, så går det på frem.
Det tar mer tid enn normalt, og jeg kiker litt utålmodig på sidetallet, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kommet lenger. Jeg pleier ikke å legge fra meg bøker og begynne på en annen, men denne gangen må jeg avtale med meg selv å lese 100 sider for dagen, for så å flykte inn i en annen bok.
Jeg håper selvfølgelig at jeg skal komme inn i boken på en sånn måte at jeg ikke føler for å legge den fra meg, men enn så lenge kjeder den meg så pass at jeg må legge litt press på meg selv. Nå skal jeg lese til side 200, og så skal jeg ta meg en god spasertur opp i tåkeheimen.

Les gjerne noen av de andre omtalene om boken: Støvkorn, Av en annen verden, Hysj, lesing pågår! Karins bokprat


Et lite blogginnlegg med link til dette vil komme når jeg er i mål. 
Til dere som ser den blå himmelen: Nyt det!  God helg!

Mens vi venter på vinteren - tur nummer 1 av 12 til Veten i 2014

$
0
0
Veten med utsikt nordover

Fra min lesestol i stuen har jeg flott utsikt mot Veten. Den høyeste toppen i bydelen lokker ofte til tur og trim. I dag var Veten pakket inn i tåke, men både Yr og min personlige værmelder lovet at det skulle blåse vekk.

Halvveis!
Som oftest kjører jeg inn til foten av fjellet, hvor det er anlagt en flott parkeringsplass til turgåere. I dag gikk jeg hjemmefra, via biblioteket, og la dermed til 2x30 minutter til turen.
Turen opp tar 1,5 time og går gjennom flott kulturlandskap, delvis på Den Trondhjemske postvei og delvis på bratt, våt sti, opp til den fine varden. Herfra er det nydelig utsikt nordover, vestover mot havet forbi Askøy og Øygarden, og ikke minst sørover hvor en på klare dager kan sjekke om snøen ligger på Gullfjellet. I dag var denne toppen pakket godt inn i tåke, men heldigvis var den blåst vekk fra Veten før jeg nådde toppen.
Jeg var tidlig ute i dag, og møtte ikke folk i stien på vei opp. Boken ble plukket frem fra varden, og navn notert.


Jeg pleier ikke å skrive meg inn, men disse 12 turene i år skal få sitt notat. Nyttårsforsettet om 12 turer på Veten følges nøye opp på treningsutfordringen min, sammen med de andre toppene.
Nytt av året er min nye turvenn. Jeg har fått min første app på mobilen, en Runkeeper som ligger og maser i lommen. Hvert 10`ende minutt får jeg en oppdatering om hvor langt og fort jeg har gått. Dette høres sikkert veldig masete ut, men det får meg faktisk til å få opp farten litt, og det er jo halve vitsen med å bruke tid på trim. I tillegg så lagres alle turene på en nettside, som jeg kan sitte å beundre høydemeter, antall kilometer, kalorier forbrent, gjennomsnittlig fart og hvor lenge jeg har vært ute, akkurat når jeg føler for det.
Ser du Veten? Fra Postveien var det ikke mye sikt oppover, men tåken forsvant heldigvis :)


Smakebit på søndag - jeg begynner å få grepet på Odinsbarn

$
0
0
Odinsbarn av Siri Pettersen er den første boken jeg leser i sjangeren fantasy, ja siden Ringenes Herre da, på 80-tallet en gang. Jeg droppet et lite hjertesukk på bloggen i går, og fikk noen flotte tilbakemeldinger. Takk folkens jeg følte meg oppbygget nok til å fortsette, så jeg leste meg gjennom lørdagskvelden. Boken trenger vel ikke noen videre introdusering, for "alle" har jo lest den. Til de uinnvidde kan jeg formidle forlagets lille tekst:

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...
Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Forlag: Gyldendal
Sider: 614
Utgitt: 2013

Etter å ha strevd litt de første 200 sidene, satte jeg meg ned etter en lang fjelltur og en varm dusj, og jammen meg løsnet det ikke litt. Jeg var fremdeles avhengig av total tystnad rundt meg for å holde på konsentrasjonen, men jeg gledet meg mer over det jeg leste.
Å plukke ut smakebit er ikke noe vanskelig, for Siri Pettersen har et nydelig, malerisk språk og her er mye å velge i.

Rime løftet blikket og møtte hennes. Han så på henne med rå, naken sorg. Fellesskapet kom så uventet at hun tok seg til brystet for å holde ham ute, men han vant. Blikket hans var låst til hennes. Det brøt gjennom flammene, og inn i hjertet. han halte sorgen ut av henne. Hirka kunne nesten høre ham snakke. Ikke om sorg, men om å overleve. 

I Bergen fikk vi vinterens første snø i går kveld, så endelig er det litt lyst å trivelig her. God søndag alle leseglade!

Har du lyst på smakebiter fra andre bøker, 
da er veien kort via bloggen Flukten fra virkeligheten, 
der finner du masse spennende i dag.



Viewing all 2782 articles
Browse latest View live