Det er novelle-eksperten og litteraturviter Gordon Hølmebakk som i Karavane har samlet 26 av verdenslitteraturens ypperste novelleforfattere mellom to permer. Samlingen er smykket med kunstverk av åtte forskjellige kunstnere og hver forfatter/novelle har en flott introduksjon.
Det var Marta Breen, i sin nye bok Om muser og menn som inspirerte meg til å spore opp denne novellen. Breens bok handler mye om hvordan vi mennesker trenger litt albuerom, og hvordan kvinner ofte har vært fratatt muligheten til dette, enten av omgivelsene eller av seg selv.
Doris Lessing - Til værelse nitten
Da Doris Lessing i 1949 brøt opp fra sin tilværelse i Sør-Rohdesia og flyttet til London, hadde hun manuskriptet til Det synger i gresset i bagasjen. Minst èn generasjon kvinner står i gjeld til henne. Ingen annen forfatter, Simone de Beauvoir medregnet, har så bredt og dypt preget kvinnesynet i siste halvdel av det 20. århundre.
Til værelse nitten handler om en lykkelig gift kvinne, mor til fire vellykkede barn, som bor i et flott hvitt hus i et pent strøk på Londons beste utkant. Hun gleder seg til barna blir store og begynner på skolen, men den friheten hun trodde hun da skulle føle, kjenner hun ikke. Hun blir mer og mer desperat etter å være for seg selv, uten å føle forpliktelser til mann, barn eller husholdersken.
Hun leier seg inn på et forsoffent hotellrom på i London, og her sitter hun og ser i veggen eller ut vinduet hele dagen, før hun reiser hjem til familien sin.
Når mannen finner ut av hva hun holder på med, tror han at hun er utro, noe hun sier at hun er, for hun er skamfull over sitt behov for å være alene. Han innrømmer at også han har en på si, og foreslår at de fire skal gå ut sammen. Dette blir for mye for Susan, og hun leier rommet en siste gang, hvor hun skrur gassen på fullt og tar livet av seg.
Alice Munro - Råmateriale
Novelledronningen over alle, Alice Munro født i Wingham, Canada i 1931. Jeg har lest Bjørnen gikk over fjellet som jeg likte godt, og Uvennskap, vennskap som ikke falt i smak. Denne novellen derimot likte jeg veldig godt.
Råmateriale er i likhet med Lessings novelle en sterk feministisk tekst. Hovedpersonen er en middelaldrende kvinne som på et vis ser tilbake på livet sitt. I sin ungdom var hun sammen med Hugo og fikk et barn med ham. Han gikk raskt videre i livet fikk seks barn til med to forskjellige kvinner, og utviklet sin forfatterkariere. Vår kvinne er en reflektert observatør av menneskesinnet, og hun gjør seg sine tanker om hvordan hun selv, og andre (kvinner) kommer til kort overfor mennene, uten å legge skylden på mennene.
Novellen er forholdsvis kort og raskt å lese, siden den er handlingsmettet og har en viss nerve. Gjennom flere tilbakeblikk gir hun oss bilder som fortsetter å sveve bak netthinnen etter endt lesning, og selv kjenner jeg meg litt avkledd.
Milan Kundera - Haikeleken
Du kjenner sikkert til denne tsjekkiske forfatterens roman Tilværelsens uutholdelige letthet, en roman som gjorde inntrykk på meg da jeg leste den. Haikeleken er hentet fra samlingen Latterlige kjærlighetshistorier, en tittel som antyder grunnstemningen i hans forfatterskap, hvor erotikkens detronisering er farget av ironi og filosofisk melankoli.
Haikeleken handler om et ungt par som reiser på en to ukers ferie. De kjører bil, og når han fyller bensin ved en øde bensinpumpe stikker hun ut i skogen for å tisse. Hun er blyg og selvbevisst, personlighetstrekk som den unge mannen setter pris på, men som hun selv finner gammelmodig og litt begrensende. Når hun kommer tilbake går hun langs veien, og later som hun er haiker når han kommer kjørende forbi. Når han plukker henne opp fortsetter de leken, noe som etterhvert blir ganske skjebnesvangert.
Den korte novellen får sagt mye om hvordan menneskesinnet takler sjalusien, den er bygget opp med en tydelig spenningskurve, som gjorde at jeg mot slutten ba en indre bønn om at de må få slutt på leken. Kundera bruker et fantastisk språk, litt gammelmodig, men det passer til leken de spiller.
Novellesamlingen Karavane har bidrag fra mange kjente novellekunstnere; Gustave Flaubert, Lev Tolstoj, Franz Kafka, Ernest Hemingway og mange flere. Jeg valgte meg tre noveller, som viste seg å ha et feministisk tilsnitt til felles (tilfeldig?) Boken finner sin vei tilbake til biblioteket, men jeg vil nok låne den igjen når jeg er mindre presset på tid, for med de tre novellene jeg har lest, viser Gordon Hølmebakk at han har gjort et glimrende utvalg blant verdenslitteraturens novelleforfattere.
Det var Marta Breen, i sin nye bok Om muser og menn som inspirerte meg til å spore opp denne novellen. Breens bok handler mye om hvordan vi mennesker trenger litt albuerom, og hvordan kvinner ofte har vært fratatt muligheten til dette, enten av omgivelsene eller av seg selv.
 |
| Ulf Nilsens tittelbilde til novellen Kanelbutikkene |
Da Doris Lessing i 1949 brøt opp fra sin tilværelse i Sør-Rohdesia og flyttet til London, hadde hun manuskriptet til Det synger i gresset i bagasjen. Minst èn generasjon kvinner står i gjeld til henne. Ingen annen forfatter, Simone de Beauvoir medregnet, har så bredt og dypt preget kvinnesynet i siste halvdel av det 20. århundre.
Til værelse nitten handler om en lykkelig gift kvinne, mor til fire vellykkede barn, som bor i et flott hvitt hus i et pent strøk på Londons beste utkant. Hun gleder seg til barna blir store og begynner på skolen, men den friheten hun trodde hun da skulle føle, kjenner hun ikke. Hun blir mer og mer desperat etter å være for seg selv, uten å føle forpliktelser til mann, barn eller husholdersken.
Hun leier seg inn på et forsoffent hotellrom på i London, og her sitter hun og ser i veggen eller ut vinduet hele dagen, før hun reiser hjem til familien sin.
Når mannen finner ut av hva hun holder på med, tror han at hun er utro, noe hun sier at hun er, for hun er skamfull over sitt behov for å være alene. Han innrømmer at også han har en på si, og foreslår at de fire skal gå ut sammen. Dette blir for mye for Susan, og hun leier rommet en siste gang, hvor hun skrur gassen på fullt og tar livet av seg.
Alice Munro - Råmateriale
Novelledronningen over alle, Alice Munro født i Wingham, Canada i 1931. Jeg har lest Bjørnen gikk over fjellet som jeg likte godt, og Uvennskap, vennskap som ikke falt i smak. Denne novellen derimot likte jeg veldig godt.
Råmateriale er i likhet med Lessings novelle en sterk feministisk tekst. Hovedpersonen er en middelaldrende kvinne som på et vis ser tilbake på livet sitt. I sin ungdom var hun sammen med Hugo og fikk et barn med ham. Han gikk raskt videre i livet fikk seks barn til med to forskjellige kvinner, og utviklet sin forfatterkariere. Vår kvinne er en reflektert observatør av menneskesinnet, og hun gjør seg sine tanker om hvordan hun selv, og andre (kvinner) kommer til kort overfor mennene, uten å legge skylden på mennene.
Novellen er forholdsvis kort og raskt å lese, siden den er handlingsmettet og har en viss nerve. Gjennom flere tilbakeblikk gir hun oss bilder som fortsetter å sveve bak netthinnen etter endt lesning, og selv kjenner jeg meg litt avkledd.
 |
| Illustrasjon fra boken til novellen Haikeleken |
Milan Kundera - Haikeleken
Du kjenner sikkert til denne tsjekkiske forfatterens roman Tilværelsens uutholdelige letthet, en roman som gjorde inntrykk på meg da jeg leste den. Haikeleken er hentet fra samlingen Latterlige kjærlighetshistorier, en tittel som antyder grunnstemningen i hans forfatterskap, hvor erotikkens detronisering er farget av ironi og filosofisk melankoli.
Haikeleken handler om et ungt par som reiser på en to ukers ferie. De kjører bil, og når han fyller bensin ved en øde bensinpumpe stikker hun ut i skogen for å tisse. Hun er blyg og selvbevisst, personlighetstrekk som den unge mannen setter pris på, men som hun selv finner gammelmodig og litt begrensende. Når hun kommer tilbake går hun langs veien, og later som hun er haiker når han kommer kjørende forbi. Når han plukker henne opp fortsetter de leken, noe som etterhvert blir ganske skjebnesvangert.
Den korte novellen får sagt mye om hvordan menneskesinnet takler sjalusien, den er bygget opp med en tydelig spenningskurve, som gjorde at jeg mot slutten ba en indre bønn om at de må få slutt på leken. Kundera bruker et fantastisk språk, litt gammelmodig, men det passer til leken de spiller.
Novellesamlingen Karavane har bidrag fra mange kjente novellekunstnere; Gustave Flaubert, Lev Tolstoj, Franz Kafka, Ernest Hemingway og mange flere. Jeg valgte meg tre noveller, som viste seg å ha et feministisk tilsnitt til felles (tilfeldig?) Boken finner sin vei tilbake til biblioteket, men jeg vil nok låne den igjen når jeg er mindre presset på tid, for med de tre novellene jeg har lest, viser Gordon Hølmebakk at han har gjort et glimrende utvalg blant verdenslitteraturens novelleforfattere.