Stolthet og fordom av Jane Austen

En smule påvirket av boken Fra Shakespeare til Knausgård, går jeg i gang med denne boken, som jeg iherdig har unngått i alle år. Mine fordommer mot engelske 1800-talls "dameromaner" var skyhøye, så jeg var glad da BookBites kunne hjelpe meg i gang med de  459 sidene.

Om boken: 
Romanen om søstrene Bennett og deres vei mot ektestanden er Austens aller mest populære gjennom tidene. Historien om den smarte og selvstendige Elisabeth og hennes Mr Darcy har vært til begeistring for generasjoner av lesere, og er en av litteraturens mest legendariske kjærlighetshistorier.

Hun begynte å skrive på romanen i 1796, og var ferdig et år etter. Boken ble først utgitt i 1813 som Jane Austens andre roman. 

Hovedpersonen i denne historien er Elisabeth, den nest eldste av de fem Bennet-døtrene. Denne familien er av øvre middelklasse, bosatt utenfor landsbyen Meryton i Hertfordshire, ikke langt fra London. Ingen av søstrene har en frier når vi møter dem, men alle er i mer eller mindre gifteferdig alder. Du kan jo bare tenke deg kakofonien når denne gjengen stemmer i, sammen med sin mor (som tar helt kaka) - det er mye hva om, og tenk hvis.... 

Elizabeth skiller seg ut ved å ikke være glad i å spille, synge, brodere eller annen kvinnelig tidtrøyte, hun er en liten smarting, og akter ikke å gifte seg for annet enn kjærlighet. 

Det har seg nemlig sånn at Longborn, som er godset de bor på, tilfaller farens nevø når han dør, så det er viktig for foreldrene (les: mor) at alle døtrene blir standsmessig gift. Elisabeth får faktisk et frieri fra denne fetteren, som hun takker nei til, hvorpå han en uke senere får ja fra hennes beste venninne. 

Mye dramatikk i begynnelsen her, men Mr. Darcy da? tenker du kanskje, for er du på samme Jane Austen-nivå som meg, så er vel han den eneste du har hørt om? Han er med fra begynnelsen av, som en venn av den nye leieboeren på godset ved siden av. Men, han er en skikkelig surpomp, som ikke vil snakke eller danse eller smile, og Elizabeth skal jaffal ikke gifte seg med ham.

Nok om handlingen, de fleste har nok lest boken for lengst. Jeg har prøvd før, men det ble for mye kakling for min smak, takket være lydbok kom jeg meg gjennom, og merker at jeg har knekket en kode, for dette ga nok mersmak til at jeg har håp om å komme meg gjennom begge Bröntesøstrene også.

Veien frem til evig lykke er spekket med mye dramatikk. Unni Jorveit som har lest inn denne boken, gir gass når hun leser Mrs. Bennets direkte tale, så jeg må temme smilene som bryter ut av ren skrekk. Romanen er handlingsdrevet til tusen, og leseren får med Stolthet og fordom en gylden anledning til å lære den kvinnelige halvdelen av 1800- tallets øvre middelklasse bedre å kjenne. 

Therese G. Eides treffende illustrasjon til boken som jeg ikke trenger å nevne navnet på flere ganger 😍