En smakebit fra svensk krim: Svømmeren av Joakim Zander

Hos Flukten fra virkeligheten er det igjen tid for smakebiter. Forrige søndag serverte jeg en smakebit fra Svart daggry, som jeg nå har omtalt her!  Denne søndagen får dere en smakebit fra debutboken til en annen svenske.
Ha en fin søndag alle sammen, gleder meg til smakebiter fra dere :)


Det er ikke bare norske debutanter som er spennende, nå har jeg fått kloa i Svømmeren som er debutboken til svenske Joakim Zander. I Sverige kom den ut i 2013, mens den var klar til utgivelse i Norge nå i 2015. Boken anbefales på det sterkeste!

Forlagets omtale av boken:
En feberhet natt i Damaskus tidlig på 80-tallet må en amerikansk spion forlate sitt nyfødte barn til en usikker skjebne. Det er et svik han ikke klarer å forsone seg med. For å glemme tar han farlige oppdrag i Beirut, Afghanistan og Irak. Alt som kan holde tankene unna.
Tretti år senere blir den svenske EU-juristen Klara Walldéen oppsøkt av sin tidligere kjæreste og forsker på krigsforbrytelser, Mahmoud Shammosh. Han er kommet over hemmeligstemplet informasjon og trenger hennes hjelp.
Samtidig, i Brussel, forbereder den arrogante lobbyisten George Lööw seg på å representere en ubehagelig klient med en skjult agenda. Langsomt dras han inn i et dødelig politisk spill der både regler og motspillere er diffuse.


Som oftest er det ikke et vakkert språk som kjennetegner en god krim, men starten på denne boken fikk meg til å åpne øynene. Joakim Zander kan virkelig kunsten å skape stemning med de rette beskrivelsene, noe smakebiten under viser.

Vi befinner oss i en temmelig maskulin setting i denne boken, med spionasje og hemmeligheter på hver side. Her er mange betraktninger som går på politikk og posisjonering i forhold til viktige saker som må løses. Her jobbes det i det skjulte med store overordnede spørsmål, og det er så vidt denne leseren greier å holde tungen beint i munnen.
Heldigvis inneholder handlingen også glimt av personlige historier, og etterhvert ser jeg det store bildet og kan gi meg hen til spenningen. Avsnittene om Klara satte jeg stor pris på. Først føltes dette som et velkomment innslag av noe mykt, men etter møtet hennes med Cyril, og jeg litt senere forsto hvem Klara er, ble også dette en kilde til nerve.

Lobbyisten George Løøv blir beskrevet akkurat sånn som jeg tenker meg at lobbyister i Brussel ser ut, uten at det blir karikert på noen måte. Jeg likte godt middagen han ble påspandert av sin sjef, og den usynlige tautrekkingen som foregikk mellom de to.

Det er nesten litt vanskelig å si noe om Mahmoud uten å røpe for mye av handlingen. Det er jo det som er gøy når en leser bøker en må jobbe litt med, at plutselig så faller biter på plass og en ser litt mer av det store bildet. Mahmoud bidrar til spenning, på en sånn måte at jeg på et tidspunkt klasket igjen boken, og gikk meg en tur. Ute var det lyst, bare så det er sagt.

Romanen hopper i tid og sted. Vi begynner i Syria i 1980, så skal vi til Uppsala i 2013 og til Brussel samme år. Vi ser tilbake flere ganger i løpet av handlingen, men det er godt merket, og tråden går fint å følge.

Persongalleriet er temmelig omfattende, så jeg gjorde bruk av penn og papir for å skille dem fra hverandre i begynnelsen. Etterhvert ble jeg godt kjent med de fleste og det ble lettere å lese. Det er helt tydelig at forfatteren er kjent med miljøet i Brussel og at han er fortrolig med internasjonal politikk, på flere plan.

Jeg oppfatter dette som en troverdig historie, siden jeg ikke kan sette fingeren på ting som er usannsynlige. Handlingstrådene nøstes tidlig sammen, men jeg fikk ikke klarhet i de forskjellige karakterenes beveggrunner, før mye senere.


Smakebiten er bokens første setninger:
Hver gang jeg holder deg, er siste gang jeg holder deg. Jeg har visst det siden den første gangen. Og da du kom tilbake, og jeg tok barnet i mine søvnløse armer, så var alt jeg kunne tenke, at dette er siste gang jeg holder det. 
Du ser på meg, med øyne lutrende som løfter om regn, og jeg vet at du vet. At du har visst det like lenge som jeg. Sviket mitt. Nå, i dette øyeblikk, så nær at vi begge kjenner dets stinkende åndedrett, dets dunkende, uregelmessige hjerterytme. 


På forlagets siden kan en lese dette om forfatteren:
Joakim Zander ble født i Stockholm i 1975, men vokste opp i Söderköping. Under oppveksten bodde han også i Syria og Israel og et år i USA som utvekslingsstudent.
Etter endt militærtjeneste i den svenske marinen studerte han jus ved universitetet i Uppsala og tok senere en doktorgrad ved universitetet i Maastricht.
Joakim Zander har arbeidet for Europaparlamentet og Europakommisjonen i Brussel. Nå bor han i Lund i Sverige sammen med sin kone og deres to barn.