Løvetemmeren av Camilla Lackberg

Løvetemmeren er den niende boken i rekken om journalisten Erica Falck og Patrick Hedstrøm. Jeg har lest eller hørt alle sammen, og kan ikke si annet enn at jeg er svært begeistret for serien. Denne gangen har jeg både lyttet og lest, en fin kombinasjon siden handlingen innimellom er så frydefullt ekkel at det er godt å lese  bok på en armlengdes avstand.

Forlaget om handlingen:
Det er januar og veldig kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. 

Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. For fire måneder siden forsvant hun på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.

Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak. En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som ble dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer. Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden.

Fjellbacka er travel om sommeren, men et idyllisk sted å besøke, så ikke kjør forbi neste gang!

Det er en fryd å endelig skulle besøke Fjellbacka igjen. Erica er en tøff og uredd superhelt som jeg digger. Skal en like denne serien må en slå seg til ro med at hun er mye smartere enn sin mann, og stadig vekk gir ham hjelp i etterforskningen. Jeg har fordøyd denne kamelen for lengst, så når Erica baller seg inn i etterforskningen og nesten blir drept (igjen), så bare himler jeg lattermildt med øynene.

Løvetemmeren er en av de beste bøkene i serien, så hvis du begynner å gå lei, anbefaler jeg deg allikevel til å lese denne. Boken er skrevet over samme lest som de andre, men historien Erica prøver å nøste opp i for å se om det er materiale for en bok, fenger meg. Jeg skjønner fort at historien til Laila, som hele sitt voksne liv har vært innesperret på en institusjon, ikke er det den først ser ut til å være.
Begivenhetene avsløres litt etter litt, samtidig som vi følger etterforskningen av drapet på Victoria.

Karikeringen av politisjef Mellberg har tatt helt av i denne boken, og jeg ler meg ihjel av den tufsen. Karikert er også Patriks mor Kristina, men en må bare gi seg over for humoren i dette. Vi møter selvfølgelig også Gøsta, Annika, Martin og de andre på politikammerset i Tanumshede, og flere av dem har sin egen lille personlige historie, som vi allerede kjenner starten på.

Historien er lett å høre på lydbok, siden den stort sett er kronologisk, bortsett fra de gangene vi befinner oss i bakgrunnshistorien som starter tilbake i 1967. Handlingen er til tider veldig makaber, så da var det godt å ty til boken for å lese videre.

Innleseren Birgitte Victoria Svendsen leser raskt, greit og tydelig, men med i overkant mange stemmeleier. Når hun skal være slappe ungdommer eller søvnløse Paula, høres hun ut som en garva narkis. Det motsatte skjer når hun skal ha en søt, snill stemme, da høres hun helt ut som Anne Cath.-Vestly sin  søte stemme fra tv-seriene som gikk for 40 år siden. (Da hun leste Kristinas stemme så jeg for meg Robert Stoltenberg i fri utfoldelse.)

Med Løvetemmeren får vi "mer av det samme", og er det ikke det vi vil ha da, når alt klaffer? Jeg var i alle fall veldig ivrig med både lesing og lytting, og tok meg et par ekstra lange turer, for å "få lov til"å høre mer. Det må sies at ledetrådene som ble lagt ut var i overkant tydelige, så for en gangs skyld kan jeg skryte av å ha skjønt slutten hele tiden. Meg gjorde dette ingenting, jeg nøt spenningen som holdt meg fanget.
Boken anbefales på det varmeste!